Å gjøre noe som hobby krever mindre enn å gjøre det samme som jobb.

Det er en erfaring jeg har gjort for lenge siden som musiker. Best når det gjelder, som var Willi Railos slagord, er mer krevende enn å ta frem evnene sine bare når man selv føler for det. Willi Railo skrev blant annet en bok om idrettspsykologi med samme tittel, og drev rådgivningsarbeid for bedrifter og andre.

Profesjonalitet innebærer også at man har både gode og dårlige dager, man er ikke best hver gang, hvordan man nå enn definerer det. Hva man leverer kommer an på både hva man har lært seg av relevante ting, og hva man orker å gjøre frem mot en konsert eller fullføring av et annet prosjekt.

Et salg er faktisk også mer krevende når man er pokka nødt, for eksempel til å få inn pengene på grunn av overlevelse, når man ikke har mer penger. Plutselig gjør man feil man ikke ville gjort i en mindre presset situasjon.

Dette er kneiker det krever noe å komme over, og som det lønner seg å komme over. Det kan være mange sånne kneiker på veien, og det er grunn til å være oppmerksom på dem, for hvis man ikke setter inn det ekstra støtet som trengs for å komme over, blir man sittende igjen på feil side av kneika, man har ikke lært det man trenger for å komme videre, og av å komme videre.

Den samme typen kneiker finnes forresten også i et liv som utøver, for eksempel, hvor visse settinger som stresser en blir viktige stasjoner for å takle jobber seinere. Første gang er vanskeligst, når man har gjort noe én gang kan man lettere lage en rutine av det.

Dette er ikke det man vanligvis vil kalle teoretisk læring, og man kan ikke nødvendigvis kalle det praktisk heller, det er læring i å overleve, rett og slett.

Men mange, særlig i næringslivet, virker som de verdsetter denne typen ferdigheter litt for mye, overlevelse og i dette tilfelle inntjening blir noen ganger det eneste målet på kvalitet. Mange bedriftsledere leser kanskje for lite og kan generelt for lite om verden rundt seg, litt for ofte med den konsekvensen at nytten av det de gjør blir litt for tilfeldig. Har man for lite almen- og samfunnskunnskap vet man også for lite om virkningen av det man driver med.

Selv om det er vanskelig å vite helt effekten av et eller annet prosjekt, forsåvidt uansett bransje, er det mulig å vite noe, og litt kunnskap om miljø, estetikk, psykologi og kultur og levemåte i andre bydeler enn ens egen hjelper på, så man skaper noe, heller enn å ødelegge. Det finnes sikkert andre felt man også burde vie interesse, men disse er i hvert fall viktige.

Vet man som forretningsmann eller –kvinne ingenting, risikerer man i verste fall å ende som bajas. Penger kan brukes til gode ting, men å få til det krever en viss følsomhet for andres virkelighet og behov.

Salg er i seg selv en sekundær funksjon, i en bedrift og i samfunnet, særlig i en relativ velstandssituasjon som vi tross alt befinner oss i. Produksjon må sies å være mer primært. Jeg har møtt temaet hos folk som selv jobber med salg eller markedsføring, at mange bedrifter for tiden har tyngdepunktet på salg heller enn på produksjon. Mange varemerker er satt sammen av en bedrift som en vare, med produksjonssteder, fabrikker, som ikke har noe med firmaet å gjøre, ut over at de er valgt ut til å produsere tingene på kontrakt.

Mange i næringslivet i dag oppfører seg som om de holder på å dø av sult, mens virkeligheten er at mange av dem har og bruker for mye, tildels på bekostning av andre aktører i samfunnet eller fellesskapet, samfunnet som helhet. Dette gjelder ikke minst store aktører, de mindre er vel ofte i en mer presset situasjon, i hvert fall i en begynnerfase.

Som forbruker er jeg opptatt av å kjøpe et godt produkt, og selgerens oppgave overfor meg som kunde er også å veilede meg så jeg får det jeg trenger, ikke bare å gjennomføre flest mulig salg. Jeg er ikke først og fremst opptatt av bedriftens månedsresultat, og en god selger er nødt til å balansere disse to hensynene. Jeg kommer faktisk gjerne tilbake til en butikk som sender meg tomhendt hjem, selger meg en billigere modell eller henviser til en konkurrent, hvis de ikke kan levere det jeg trenger, eller hvis jeg selv ikke vet nok til å vite hva jeg egentlig trenger. Hvis de selger meg noe som går fort istykker eller som jeg egentlig ikke har bruk for, havner de på en liste i mitt hode som de ikke har lyst til å stå på.

Jeg har ikke lyst til å komme med trusler, for jeg vet i hvert fall litt om hvor tøft det kan være å drive for seg selv. Men når man enten er født inn i sånt arbeide, sånn at man kan prinsippene i det nærmest fra starten av, eller man har kommet seg over de kneikene jeg snakker om, hender det også noen ganger at man er litt for opptatt av egen inntjening eller også noen ganger er litt for selvsikker, på bekostning av kundene.

Salgsarbeid krever også kunnskap om det produktet man selger. Jeg har selv prøvd å selge, privat, ting jeg ikke kjenner godt nok til, og det dukker som regel opp noen spørsmål jeg ikke kan svare på eller noe jeg burde sagt fra om før. Hvis man vet ordentlig hva det brukes til, det man selger, og hva det er for noe, slipper man unna disse problemene, i hvert fall hvis man tenker seg godt nok om før man lager en presentasjon.

Redigert etter publisering.