2 egg
2 laksefileter
1 liten løk, gjerne fersk
2 ss smør
litt olje (mais-, oliven-, eller noe annet)
så mye pepper og så mange sorter som du tør
litt tørket, knust rosmarin
to lasagna-plater

Jeg smeltet smøret i panna og tok i oljen, sammen med pepperet og rosmarinen. Pepperblandingen besto av sterk Thai-chilli-saus, noe fra samme område som minner om ketchup, men med ganske mye hvitløk og chili, og vanlig Tabasco. En god del vanlig pepper også.

Rosmarinen bør knuses i en morter. Bladene minner om granbar når de er tørket, ganske lite spiselig i den fasongen, selv om det smaker godt. En liten kryddermorter av keramikk fungerer. Frisk rosmarin kan du klippe opp eller kutte opp.

Så satte jeg på pastavannet, og når det kokte, knakk jeg lasagnaplatene i to og la dem i. Du kan godt røre litt i det og prøve å få til at det ikke klistrer seg helt, men når du bruker lasagna-pasta på denne litt uvanlige måten må du nesten regne med litt sammenklistring. Du kan ordne det til slutt, skjær pastaen i strimler eller plundre litt så de kommer litt fra hverandre. Når de er ferdige (smak på en bit) heller du av vannet.

Løken skar jeg i ganske små biter. Hvis du deler den i to, kutter vekk restene av rota, og så skjærer hver del i skiver, kan du til slutt kappe de bitene på tvers, nærmest til terninger. “Brunoise” heter de på kokkespråket, eller altså å skjære dem brunoise. På fransk, selv om jeg er litt usikker på om det vanligvis er så store biter som dette blir. (Dødelig sykdom: Brunoise til 100 personer ;-)).

Så varmet jeg løken, stekte den, nesten, i fettet, til den var myk nok til å spises. Jeg ville ikke ha den helt brunet, så jeg stoppet når den bare hadde litt karamell her og der, litt mørkebrun på noen kanter.

Neste på lista var egg, de ble først pisket lett med en gaffel (jeg tok litt salt i, også, og litt ekstra smør) og så i panna. Stekt som eggerøre, ganz einfach. Eggene bør varmes oppi der til de ikke er flytende lenger. Hvis du venter litt før du rører i greiene, later som det er en omelett til å begynne med, får du litt større eggebiter. Begynner du med en gang, blir det hele litt kornete. Begge deler funker, men det første er kanskje best, synes jeg.

Så laksen til sist (du deler den i hvilke som helst slags biter). Noen minutter til på varmen, og du har det. Ta av panna litt før fisken er ferdig, med mindre du elsker skikkelig tørr fisk.

Lasagnaen la jeg som en seng under, (som det heter), på tallerkenen, og “sausen” oppå.

Det smakte bra, særlig med fersk løk, litt mer liv i den nå enn midt på vinteren. Løk smaker godt da også, men det er ikke så dårlig å spise seg mett på ferske ting i sesongen, så man slipper å belaste CO2-budsjettet alt
for mye i februar, med asparges fra Peru og sånne ting. Jeg tror i hvert fall det er fornuftig, selv om jeg dessverre må si at jeg ennå ikke har tatt meg sammen til å finne ut hvilke deler av vårt forbruk som skaper størst CO2-problemer.

Uansett: Bon appétit! Kos deg med maten.