Det gikk bra å steke flatbrødbiter i steikepanna, en gang
til, kan man jo si.

Første runde gikk i smør som jeg akkurat hadde stekt noe
fisk i, det var nokså fullt av chilisaus, to forskjellige.

Resultatet minnet litt om poppadoms eller papadums, de
tynne, sprø greiene som man ofte får på indiske og pakistanske restauranter. Godt.
Poppadoms blir visst forresten laget av forskjellige ting, blant annet kikerter, som
ifølge mitt Oxford matleksikon er det vanligste, ellers også linser, ris, potetmel.

Ordet er hentet fra tamil, sier OED, pappatam, som kanskje kommer fra paruppa atam, også ifølge dem, linsekake.

Men altså, det var flatbrød.

Jeg prøvde en omgang med bare smør og litt salt i panna. Det var
godt, kanskje ikke så spennende, smaken hørte hjemme i min barndoms verden, egentlig. Det
ville antagelig passet bra som tilbehør til et eller annet, for å få med en
ekstra smak i tillegg til, altså, smaken av smør og flatbrød.

Estragon og salt som tilsetning var egentlig ikke så
effektivt, i hvert fall ikke på første forsøk, men kombinasjonen salvie og tørket basilikum (og salt) var ikke så
dum. Litt ekstra pepper gikk også bra. Det går an å eksperimentere mer.

Smøret varmet jeg til det boblet, så la jeg i flatbrødet.
Jeg tok ikke tiden, men jeg tenker å frese dem ett minutt på hver side er nok. De
blir raskt litt brune, og da snur du dem og tar dem nokså rett etterpå.

Sprøtt ble det i hvert fall. Brekk flatbrødet i små biter
før du steker dem, la dem renne av seg litt på tørkepapir etterpå.

Kilder: Shorter Oxford English Dictionary,
Oxford Companion to Food.