Hvis man har løst alle mulige problemer knyttet til salg, markedsføring, “technicalities”, for å kalle dem det, og man kan det man skal, faglig, i det man holder på med, eller har noenlunde kontroll, må man fortsatt, som frilanser, ha et øye på inntektene.

Hvis man ser at man er i ferd med å gå tom for penger, men har arbeidsmuligheter som bare er avhengig av litt eget initiativ, gjelder det å handle i tide. Hvis man har 14 dagers frist på fakturaen, tar det normalt 14 dager før pengene kommer inn – etter at jobben er gjort ferdig og regningen er sendt. Noen oppdragsgivere er raskere, jeg har i hvert fall vært borti flere som er veldig greie, fordi de vet at jeg har lite penger, eller de har generelt en forståelse for tilstanden eller en vennligsinnet innstilling til frilansere eller musikere. Det kan man kanskje ta med i beregningen i så fall. Noen ganger er man så god venn med dem at man kan spørre dem om å betale raskt. Man må uansett ha litt oversikt over når pengene kan tenkes å komme inn.

Det kan ta tid å lage en sak (for eksempel innen journalistikk) og det kan ta tid før en oppdragsgiver har et prosjekt man kan være med på (f.eks. i musikkverdenen). Dette må man ta i betraktning, så man letter på rompa i tide, før skapet og kontoen er helt tomme gjenstander i ens univers.

Den samme tregheten gjelder arbeidsgivere – selv om man tror man har mulighet til jobb et sted, og denne antagelsen er rimelig realistisk, tar det tid fra man begynner å jobbe til man får den første lønnsslippen. Offentlige steder kan være ekstra langsomme fordi de også har en frist for å levere timelister, hvis man jobber i barnehage, for eksempel. Forskudd finnes i noen sammenhenger, men det er surt å bruke opp penger før man egentlig har tjent dem.

Prosessen med å begynne i ny jobb har man heller ikke helt kontroll på, det kan gå fort, eller langsommere. Altså må man, ut fra erfaring der man er, begynne i tide. Vet man ikke hvordan ting er, må man antagelig støtte seg på andre, mer kjente inntektskilder inntil man skjønner gamet i det nye man er på vei over i. Å skifte bransje er ikke noen enkel ting, synes jeg, man stanger lett i en masse ting, sosiale vaner, ikke minst. Det er egentlig et stort tema som jeg kanskje kan gå inn i seinere.

Å ha få, men faste oppdragsgivere kan være en fordel når man frilanser, hvis de har en del jobb å tilby. Man slipper en del praktiske problemer (stadig reise til nye steder, skifte miljø hele tiden) og man slipper å selge seg inn til stadig nye.

Man kan til en viss grad unngå det typiske frilanserproblemet som oppstår ved at man i perioder har alt for mye å gjøre, hvis man har råd til å holde seg til noen få og si nei til i hvert fall noen av de andre jobbene som dukker opp.

Lave faste utgifter er en stor fordel…

Til syvende og sist må man nok også til en viss grad interessere seg for penger hvis man vil drive en liten bedrift – det er jo tross alt det man også gjør som frilanser, selv om man egentlig er mest interessert i å spille, skrive eller noe annet man brenner for, på egne eller andres vegne. Som ansatt slipper man problemet så lenge arbeidsstedet eksisterer og har noenlunde samme økonomi, men som innehaver av Firma meg selv skal man i hvert fall ha flaks hvis man bare kan holde på, og ta de inntektene som kommer på ens vei.

Det kan selvfølgelig skje.

Men man kommer som frilanser, arbeidstager eller en kombinasjon ikke utenom at noe av det arbeidet man gjør på et eller annet nivå må byttes i noe annet, oftest uttrykt i penger, som kan byttes i andre, forhåpentligvis hyggelige ting.

Men i samfunnet finnes arbeidsdeling, som i dette tilfellet betyr at i en del sammenhenger tar noen seg av salgsjobben, arbeidsbyttet eller tilretteleggingen, mens andre gjør den delen av arbeidet som har med innhold å gjøre. Dette poenget har noen av de politikerne som kaller seg konservative ikke forrest i hodet, hvis de i det hele tatt tenker på det. Mange av dem tror jeg ser på arbeid bare som en praktisk ting, eventuelt teknisk eller økonomisk, som i prinsippet er samme sak. At det å skape innhold, kunst, kultur i en eller annen form, faktisk er et arbeid som også krever mye, vet de kanskje ikke. Man kan heller ikke som kunstner eller skribent bare riste ting ut av ermet, det krever noe, arbeid.

Det betales også daglig for mange unyttige og til og med destruktive ting, uten at alt sammen nødvendigvis skal utryddes eller forbys. Vår frihet er også verdt noe, og hvis man ikke har muligheten til å gjøre noe galt har man ikke frihet. Det er som datteren min, som når hun var liten sa til
meg: Du kan bestemme hvilken sang du vil synge…men ta Lille katt!

PS Jeg måtte fikse litt på overskriften etter at den var lagt ut.