Jeg blir litt lei av meg selv og nettet noen ganger, men altså, den kommentaren om gravalvor i norsk musikk handler først og fremst om måten den blir spilt.

Jeg tror det er mer humor i den enn mange skjønner, det er påstanden. Mye kan ligne på “store” verker fra europeisk musikkhistorie, og de tingene finnes sikkert også, eller det gjør de jo selvfølgelig, men en rev bak øret har jo vært så vanlig her oppe at det må ha avspeilt seg i musikken også. Dette er en ny idé for meg, egentlig, så jeg har bare såvidt begynt å lytte med dette for øye, vi får se. Jeg tror jeg kan si at det finnes.