Når det gjelder vår egen kunst og musikk er det også på tide å pensjonere den der “vi er jo et lite land”- kommentaren, altså, for dem som ikke er ajour betyr den at “…så vi har så lite kunst”.

Vi kan kanskje beholde litt av ydmykheten, hvis den også henger sammen med en kunnskap om hva vi faktisk har. Det er vel ikke noen god idé å ende som klisjeen av nordmenn i syden – snørrhovne, ubehagelige, uvitende og fulle. Men det er heller ikke noen grunn til å utslette seg selv i det møtet med verden som pågår for tiden, uansett om man er full eller edru.

Her er noen flere musikkeksempler fra vår nokså nære musikkhistorie:

En fantasi over salmen “Lover den Herre”, spilt av Mikhail Misjenko, russisk organist som blant annet har jobbet i Sverige.

Komponisten av stykket, Christian Cappelen, var også organist, han jobbet først i Strømsø kirke i Drammen fra 1868 til 1887, deretter i Oslo domkirke fra 1887 til han døde i 1916. Han vokste opp i Drammen.
https://www.youtube.com/watch?v=HdpM874oLWg

Postludium, også av Cappelen. Det står ikke på denne YouTube-posten hvem som spiller.
https://www.youtube.com/watch?v=ORHwWGCiEig

Og ett til. Dette illustrerer kanskje det jeg sier om norsk musikks lysere sider? Jeg tror vi har et for trangt og antagelig skjevt bilde av vår klassiske musikk. Vi tenker alltid på Grieg først, og nesten bare sett fra
et “natur”-synspunkt, deretter kommer Halvorsen og Svendsen, så
selvsagt modernismen og seinere retninger. Alvor er for mange vedtatt som et grunntema i musikken frem til modernismen, men stemmer det helt? Jeg synes jeg har hørt norske barokkstykker, også, som drar i en annen retning.

Annen kunnskap enn det jeg snakker om finnes sikkert, men ikke som en del av en felles oppfatning, tror jeg. Her er stykket:
https://www.youtube.com/watch?v=uQ7eYnZcFgA

Et pianostykke av Cappelen, også med tildels overraskende musikalske løsninger.
https://www.youtube.com/watch?v=bYIi7LYdBbE

Artikkelen er redigert etter at den er lagt ut.