Næringslivets politikere må ta rev i seilene, de står ikke for Verdiskapningen i landet eller i verden. Penger har, som jeg har vært inne på tidligere, en selvfølgelig betydning, men er ikke det eneste målet på en vellykket samfunnsutvikling. Særlig ikke i en situasjon hvor samfunnet har så mange av dem, sett i et historisk perspektiv. Carl I. Hagens kjepphest gjennom alle år gjennomsyrer nå norsk politikk på en udemokratisk måte, man trumfer argumenter fra andre synsvinkler ved å lukke ørene og snakke høyere enn motparten.

Hva som er grunnen til at Fremskrittspartiet kaller seg et kristent parti er for meg litt vanskelig å forstå. Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som kommer ut av Guds munn. Det er vel kanskje grunn til å tro at FrP tolker dette helt snevert, bare med sin utlegning av det som det som står i Bibelen. At det er et utdatert syn å tenke så smalt kan det vel heller ikke være tvil om, mennesket trenger også all
mulig annen mental føde, for eksempel kunst, musikk, naturopplevelser og en lang liste av andre ting. Ingen klarer seg uten.

Om man ser det fra et religiøst synspunkt eller ikke er likegyldig for saken i seg selv, disse tingene har den verdi de har uansett. Men hvis man gjør det er det ingen grunn til å utelukke dem fra listen over nyttige goder.

Disse tingene er de vi alle streber etter, på hver våre måter. Kvaliteten på det vi produserer, i videste forstand, er det vi burde gå for, ikke bare kvantiteten. Vi trenger ikke større mengder av skit i dagens situasjon, vi
trenger passe mengder av ting det er verdt å forbruke. Det er ikke lenger verdt å slåss for etablering av en hvilken som helst arbeidsplass, man bør tenke nytte i videste forstand i tillegg til penger, ikke bare lovlydighet, som er den vanlige grensen rundt FrPs tenkning om dette.

Ingen kan benekte verdien av forskning, kunst og god administrasjon, og ikke bare som midler til en høyere produksjon, men som midler til menneskelig utvikling.