Næringslivets politikere må ta rev i seilene, de står ikke
for Verdiskapningen i landet eller i
verden. Penger har, som jeg har vært inne på tidligere, en selvfølgelig
betydning, men er ikke det eneste målet på en vellykket samfunnsutvikling.
Særlig ikke i en situasjon hvor samfunnet har så mange av dem, sett i et
historisk perspektiv. Carl I. Hagens kjepphest gjennom alle år gjennomsyrer nå
norsk politikk på en udemokratisk måte, man trumfer argumenter fra andre
synsvinkler ved å lukke ørene og snakke høyere enn motparten.

Hva som er grunnen til at Fremskrittspartiet kaller seg et kristent parti
er for meg litt vanskelig å forstå. Mennesket
lever ikke av brød alene, men av hvert ord som kommer ut av Guds munn
. Det
er vel kanskje grunn til å tro at FrP tolker dette helt snevert, bare med sin utlegning av det som
det som står i Bibelen. At det er et utdatert syn å tenke så smalt kan det vel heller ikke være
tvil om, mennesket trenger også all
mulig annen mental føde, for eksempel kunst, musikk, naturopplevelser og en
lang liste av andre ting. Ingen klarer seg uten.

Om man ser det fra et religiøst synspunkt eller ikke er likegyldig for saken i seg selv, disse tingene har den verdi de har uansett. Men hvis man gjør det er det ingen grunn til å utelukke dem fra listen over nyttige goder.

Disse tingene er de vi alle streber etter, på hver våre
måter. Kvaliteten på det vi
produserer, i videste forstand, er det vi burde gå for, ikke bare
kvantiteten. Vi trenger ikke større mengder av skit i dagens situasjon, vi
trenger passe mengder av ting det er verdt å forbruke. Det er ikke lenger verdt å slåss for etablering av en hvilken som helst arbeidsplass, man bør tenke nytte i videste forstand i tillegg til
penger, ikke bare lovlydighet, som er den vanlige grensen rundt FrPs tenkning om
dette.

Ingen kan benekte verdien av forskning, kunst og god administrasjon, og ikke bare som
midler til en høyere produksjon, men som midler til menneskelig utvikling.