Endelig et litt mykt ord fra Anders Anundsen,
vår justisminister, istedenfor den følelsen av sement man vanligvis får
når man hører ham fra talerstolen.

Poenget med å sende dømte fanger til Nederland
skal være at de skal komme seg videre i livet, sa han her i uka.

Stemmer det?

Man må veie det å ikke bli “ferdig”
med det man har gjort, opp mot å bli helt isolert, uten å kunne forlate
fengselet, i et fremmed land, med et annet språk, uten fysisk kontakt med sine kjære,
som det så fint heter. Det kan jo faktisk være en fin ting, kanskje til og med
fra et fengsel.

Det er det man faktisk blir, isolert i et
fremmed land.