Fremskrittspartiet har funnet på mye rart i årenes løp, men
det gikk jo an å gi de borgerlige noe når de er inne på et eller annet.

Det er vel ikke akkurat kulturdepartementets oppgave å
definere hvilke norske kunstverk som er de viktigste. Det er heller ikke så
lett.

Men det er grunn til å spisse ørene allikevel, for man kan
oppfatte det som et ønske om mere kunnskap.

På mitt eget felt, som er klassisk musikk, først og fremst,
vil alle kjenne til Grieg, Johan Svendsen og Johan Halvorsen, i hvert fall hvis
de hører det. Men som jeg har prøvd å si en stund har vi ufattelig mange flere
komponister, de spilles bare ikke spesielt mye, eller de spilles ikke i det
hele tatt.

Vi bør ikke miste taket i Mozart, Tsjaikovskij og Debussy,
for å ta noen europeiske “klassikere”, og norske orkestre og i det hele tatt utøvere har
faktisk ingen problemer med jevnlig å levere konserter som er helt på høyden
når det gjelder “mainstream europeisk kultur”. Men det mangler både i
utdanningen og på konsertpodiene en interesse for bredden av den norske
musikken i denne genren, det ligger massevis av noter på Nasjonalbiblioteket,
Deichman og andre steder, ting som nesten bare bibliotekarene vet om.

Alene Hjalmar Borgstrøm, en komponist som er ukjent for de
fleste, har skrevet en bunke operaer, bare som ett eksempel. Det skulle ikke
forbause meg om noe av det er interessant. Jeg husker ikke det nøyaktige
antallet, men i hvert fall 8-10 stykker, såvidt jeg husker. Borgstrøm er
senromantiker, og musikken hans burde være tilgjengelig stoff, ikke så
vanskelig å fordøye, for de fleste musikkinteresserte. Jeg har hørt minimalt,
men det jeg har hørt, er verdt å bruke tid på.

Modernistene spilles vel en del for tiden, og det er vel og
bra. Nålevende komponister også tror jeg, med tildels veldig gode fremførelser.
Men det norske romantiske repertoaret høres nesten ikke, og det er mye å ta av.

Å lage en “kulturkanon” er litt utdatert, dagens
politikere kommer med sin uvitenhet til et bord som har vært dekket både på og
av en god del ganger opp igjennom musikkhistorien. Jeg vil si at det
interessante i dag bør være å bytte ut nettopp en helliggjøring av
Mozart og Brahms med en mer tidsmessig demokratisk tankegang, fordi man da
begynner å spille komponister som har vært regnet som “mindre” på en
annen måte, og oppdage hva de har å komme med. Det har allerede skjedd, det finnes
nye innspillinger av komponister som Ciurlionis (Litauen), Fibich (Böhmen) og
andre, som er utrolig fine, det er visst nok å ta av ute i Europa også.

Så det er bare å komme etter her hjemme. For den som ikke
kjenner til Grieg og Beethoven og de tingene som regnes som
“mainstream” i min verden er det bare å sette igang med det også hvis
man vil, bruk det som finnes av platebutikker og YouTube og andre kanaler.

Ja, det finnes eller fantes en sånn ting, en oppfatning av
hva som er kjernerepertoar, men den er som sagt allerede delvis historie, både
på grunn av alt som er skjedd i det 20.århundre, og fordi, som jeg sa, det
finnes en rekke andre som spilles alt for lite. Men selv om det også finnes
landemerker eller hva man skal kalle det, for eksempel i Oslos arkitektur, er
ikke forgylling av kupler det viktigste
man kan holde på med, hvis det skulle være et ønske om å gjøre det i musikken
også. Man kan jo godt gjøre det, men det er bare glasuren på kaka.

Istedenfor å avholde enda en konkurranse om hva som er best, kan man heller fortelle oss hva
som er interessant, ikke bare med den
klassiske musikken eller kunsten, men rocken, jazzen, popmusikk, såkalt,
folkemusikk, ja, kort sagt, kunsten i sin alminnelighet, i alle sine genrer og fasonger.
Oppgaven med å snakke om det går naturlig til kulturredaksjonene rundt omkring,
som har kompetansen, eller bør ha evnen til å skaffe seg den. Det er ikke
egentlig en oppgave for en regjering.

Og for meg, i hvert fall, er historien også dagsaktuell,
naturlig nok. Den klassiske musikken går omtrent tusen år tilbake, før det
hadde vi ikke notasjon, og vår jobb som musikere er å gjøre musikken mulig å
høre i dag, å skape en sammenheng mellom historien og dagen idag. Blant annet.

Politikerne bør heller gå på en konsert eller en utstilling,
og ikke bare i Oslo, det skjer mye andre steder enn her.

Men kom bare i Oslo også.