Jeg ser jeg er kommet i skade for å si noe
lettvint om å være pasient.

Det er ikke enkelt
å finnes sin egen vei når man er syk. Men det kan lønne seg å prøve. Mange har
en ukritisk tro på legen sin, leger i sin alminnelighet, meldinger fra sykehus
osv – og hvis man ikke klarer å holde sammen på den informasjonen man får, eller ikke en gang prøver, men overlater styringen helt til “systemet”, har man et ekstra problem å hanskes med. Legene har vel selv
bevissthet om sin egen begrensning.

Man burde sånn sett kanskje sende sånne
meldinger også til dem en eller annen vei. Det kommer sikkert mer herfra, forhåpentligvis konstruktivt.

Jeg er usikker på den etablerte kunnskapen når det gjelder
hvordan problemer slår ut. Noen reagerer fysisk, noen psykisk, på akkurat den
samme typen press. Dette er ikke et forskningsresultat, men en privat
observasjon, så ta det for det det er. Men jeg tror det er noen riktig grove kategoriseringer som noen ganger kan være nyttig å gjøre. Eller man kan se begge perspektiver parallelt.

Som sagt, det er ikke nødvendigvis lett å være pasient.

Men en ting man ofte får mer av når man er syk,
er tid.

De jeg kjenner i helsevesenet er
også entusiastiske når noen prøver å stå på egne bein, i den grad det er mulig.