Jeg gikk gjennom byen som jeg pleier, men i kveld var det litt magi i lufta.

Det var selve byen som snakket til meg, bygningene, husene. Menneskene var litt på avstand.

Nok et stillas – med presenninger utenpå – var lagt på et ganske stort bygg ved siden av Jakob kirke. Sånne presenninger er ikke vanligvis så fine at det gjør noe, synes jeg, men det var massevis av lys under disse. Jeg sendte faktisk Christo en vennlig tanke. Ellers synes jeg som regel at innpakningen hans av Riksdagen i Berlin var mer interessant enn altså fin, men med en haug lanterner i tillegg…

Resten av den gamle byen hadde også lanterner, fra alle de fartøyene folk bor i bortover: Små leiligheter, som min egen, store – og butikker, kafeer. Dem var det jo også lys i.

Lamper mot gata for å markere at man er hjemme, for å lyse opp natta for en selv eller for noe helt annet.

Nesten hele byen har stilmessig en forbindelse til renessansen, og derfra til antikken.

Palladio var en av de store renessansearkitektene, og selv om han var stor og Oslo er liten, er det lett å se likheter i stilen. De italienske husene er selvsagt mye finere, men hey, dette er ikke renessanse, men nyrenessanse. Hele perioden som gjenbrukte elementer på denne måten, på slutten av 1800-tallet, kalles historisme. Det er hverken første eller siste gang, selvfølgelig, at det har vært gjort. Renessansen selv, ordet, betyr jo re-naissance, gjenfødelse, av antikken, var det meningen, både estetisk og filosofisk.

Nyrenessansehus finner du igjen i andre deler av Europa, Berlin ikke minst. Deler av byen minner temmelig mye om Oslo.

Og Gøteborg.

Her er et hus derfra, det i midten, med en loggia i annen etasje, et galleri ville kanskje være et naturlig norsk ord, en åpen veranda i mur med en søylegang foran. Det ble moderne nettopp i renessansen, i annen etasje, tror jeg, eller lenger opp. Dette huset, eller disse, er nok fra samme periode som mesteparten av Oslo, vil jeg tro. I hvert
fall de to til høyre.

Andre stilarter kan du også finne gjenskapt fra samme periode, sikkert i Gøteborg, og her hjemme. Hvis du løfter nesa og titter opp når du går i gatene, kan du se for eksempel gotiske (altså nygotiske) detaljer på noen hus, spissbuer og andre småting som er morsomme.

Det er mye annet også.

Ikke alle husene har like mye krimskrams, det hadde vel den gang som nå blant annet med penger å gjøre. Men som jeg pleier å si: Det koster ikke penger å gå i gatene og se på husene fra utsiden, enten de er høyt oppe eller lenger ned, på det som fantes av rangstige en gang.

Fattigdom, eller litt mindre penger, har heller ikke hindret oss i å lage fine ting. Det er ikke alltid de dyreste husene som er de fineste.

Jeg må le, i Firenze ligger et palass som heter Palazzo Pitti, etter familien som bygde det, og det ble visst bygget for å være større og mer imponerende enn palasset til Medici-familien. Og det er det.

Men det er litt dystert og litt for solid, i hvert fall utvendig. Ikke helt vellykket, kanskje, egentlig.

Parken var fin, derimot.

Her er ett av husene som Palladio tegnet, forresten, på 1500-tallet.

http://www.wikiwand.com/fr/Loggia_del_Capitanio

Det gamle universitetet, på Karl Johan, som idag brukes av juridisk fakultet, er fra en annen periode, empire eller klassisisme, fra den andre enden av 1800-tallet, egentlig. Disse bygningene har i hvert fall trekk fra noen romerske, for eksempel dette, som ligger i Nîmes i Frankrike, et godt bevart romersk tempel. Det er heller ikke vanskelig å se at Akropolis og andre greske templer spøkte i hodet på den som tegnet dette.

https://en.wikipedia.org/wiki/Ancient_Roman_architecture#/media/File:MaisonCarrée.jpeg


Som sagt, gjenbruk av stilelementer i forskjellige epoker er ikke noe nytt, de ble bare satt inn i stadig nye sammenhenger.

De gamle universitetsbygningene ble tatt i bruk i 1851, litt seint i europeisk sammenheng til å være empire, men ting vandret opp gjennom Europa som vanlig, og vi ligger fortsatt i enden av kontinentet.

Selve byen glødet i kveld. Klimaendringene har gjort at man nesten slipper å kle på seg, man kan gå med åpen frakk og småsko nesten hele vinteren. Behagelig for oss som bor i byen, vi har jo nesten fått oppfylt de der våte drømmene om sommer hele året. Vår evige klage.

Jeg nyter en sånn kveld som dette, men bekymrer meg for at nesten ingen bekymrer seg…for naturen og for landbruket. Den maten jeg spiser inne i husene kommer også fra et sted.