Egentlig er hele greia svært enkel: For å produsere noe kreves det stort sett fabrikker med maskiner, for å drive maskinene kreves det strøm, for
å produsere strøm må du ha en eller annen energikilde som driver turbinen din, og det er i stor grad fossilt brensel. Eller motorene gjør det som trengs direkte med drivstoff.

Siden velstanden øker og produksjonen øker, går også kurven for de menneskelige utslippene av klimagasser oppover. Egentlig er hele greia
fantastisk – vi holder på å løse fattigdommens problem. Historisk er det vanvittig stort, tenk deg bare om ett enkelt øyeblikk.

Fattigdommen har vel nesten vært menneskets største problem alltid, i hvert fall ett av de største.

Det er faktisk utrolig. Det er i hvert fall min påstand. Man kan selvsagt diskutere i hvor stor grad overforbruk er en årsak til CO2-problemene, men etter å ha vært klemt under hælen siden Arilds tid er det ikke mer enn naturlig at vi går litt i spinn.

At store folkegrupper får “bedre levestandard” er flott.

Men altså, det har noen konsekvenser.

CO2-nivået i atmosfæren har økt med ca 15% siden den industrielle revolusjon. CO2 utgjør en liten prosentandel av lufta rundt jorda
(idag ca 0,042 % regnet etter vekt) , men siden den absorberer ganske mye av jordas varmestråling, blir det et problem når andelen øker så mye.

De viktigste klimagassene er CO2, metan og nitrogenoksyder.

De menneskelige utslippene av disse øker.

CO2 står for omtrent 3/4 av de totale menneskelige klimagassutslippene, deretter kommer metan (16%), nitrogenoksyder (6%) og fluorforbindelser (2%).

Alle de tre første gassene finnes naturlig og produseres naturlig, men de kommer også ut i naturen som resultat av menneskelig virksomhet – industri, transport, landbruk, andre ting. Kurven for våre utslipp peker som sagt oppover og har gjort det siden den industrielle revolusjon.

Vanlige målinger av CO2-innholdet i atmosfæren har vært gjort siden 50-tallet, og kunnskap om innholdet før det har man fått ved å ta ut luft fra innefrosne luftbobler i isbreer og arktisk is. Noen andre kilder finnes også.

Fossilt brensel brukes fortsatt mye mer i verden enn fornybar energi. Totalt står olje, naturgass og kull for drøyt 81 % av energiforbruket,
atomkraft for ca 4,8 %, vannkraft ca 2,4 %, biobensin og resirkulert avfall
10,3 %.

Temperaturen øker på jorden. Ikke nødvendigvis overalt, vær er litt mer komplisert, men snitt-temperaturen går opp.

Fire statistiukker er satt sammen i en i en gif jeg ikke klarer å lage lenke til, men disse står bak tallene om temperaturutviklingen på jorda:

NASA burde være kjent.

Hadley Centre er det britiske observasjonssenteret som er
knyttet til det som tilsvarer vårt Meteorologisk institutt, i Storbritannia.

NOAA er en del av den amerikanske statsadministrasjonen som
utgir sjøkart, holder oppsyn med værforhold og gir råd i miljøspørsmål. Det nasjonale meteorologiske senteret i USA er en del av NOAA.

Det japanske meteorologiske instituttet er…omtrent det samme.

Det er ikke noen stor uenighet blant de som forsker på klimaet om hovedtrekkene i utviklingen.

Det er på tide for oss alle å sjekke hvor de største utfordringene ligger, og hva hver enkelt av oss kan gjøre.

Kilde for tallene om energiforbruket: Det internasjonale energibyrået (IEA). Tallene gjelder 2014.

Kilde for tallene om klimagassutslippene: EPA, Environmental Protection Agency, en av de viktigste delene av de amerikanske miljømyndighetene, for å si det enkelt.