I tre stekepanner:

1/2 kylling
smør
5 store hvitløksfedd (eller var det 6?)
tørket estragon
tørket paprika (en spansk boks med røkt, tørket paprika,
litt spicy)
salt

1/2 kylling
smør
salt

1 boks små grønne erter
smør
olje
chilipulver
Tellicherri-pepper (svart, kvernet)
3 store fedd hvitløk + de 5 fra kyllingen

Fordi det ikke var plass i steikepanna stekte jeg omtrent
halvparten av en hel, fersk kylling i hver sin panne, den ene med masse hvitløk
og urter, den andre med bare smør og salt.

Hvitløkskyllingen ble uten tvil best, men den med bare smør
var også ganske god.

Jeg tok hvitløken ut av den ene kyllingpanna da den begynte
å bli brun, og la den i den tredje panna, som var beregnet på ertene. Der lå
det allerede 3 fedd og godgjorde seg i olje og smør. Alt i alt 8-9 fedd til ertene, altså.

All denne hvitløken ble knust grovt, deretter gikk hele
boksen med “petits pois” oppi, sammen med kraften fra boksen. Kokt
inn litt og smakt til med salt, svart pepper og chilipulver.

Kyllingen ble delt i store biter og altså stekt langsomt i
hver sin panne. I den ene hadde smøret fått smak av masse hvitløk og estragon,
i den andre var det bare smør og salt. Som sagt tok jeg ut hvitløken da den var begynt å brunes.

Jeg var ikke så opptatt av sprø skorpe, men la lokk på den
ene panna så kyllingen skulle få nok varme.

Du må jo ikke bruke akkurat de samme krydderne som meg.

Ta det du har og liker.

Snu kyllingbitene innimellom så de blir ordentlig stekt. Bryststykkene skal fjære når du trykker på dem med fingeren, da er de ferdige, og lår etc må ha sluttet å “blø”.

Du kan også stikke en spiss kniv i stykkene, helt inn på det tykkeste – ta dem når det kommer klar kraft ut av kjøttet, ikke rødt blod. Lårstykker tåler litt ekstra steketid – ikke bryststykker, de blir tørre.