Jeg kan foreslå et par ting som løsning på et par “innvandringsproblemer”, nok en gang henvendt til Sylvi Listhaug og Siv Jensen:

Ta kontakt med en innvandrer og bli kjent med vedkommende, istedenfor å påføre dem mer problemer med oss
isolerte nordmenn enn de allerede har. Finn din egen nysgjerrighet, ellers blir det ofte litt vanskelig.

Det ville gi dem muligheten til å lære norsk, for nordmenn flest gidder ofte ikke snakke med fremmede i det hele
tatt, det er én ting, og dessuten slår vi raskt over til engelsk hvis vedkommende utlending vi støter på ikke er så god i norsk, så dere løser ikke problemet med enda et påbud eller forbud, men gjennom å snakke med dem. Jeg har mine tvil om dere gjør sånne ting, men bestill gjerne dagsrevydekning og gjør akkurat dette hvis dere vil. Det ville hjelpe alle, tror jeg.

Det var en hjemmelekse egentlig til Siv Jensen. Sylvi Listhaug burde sitte og meditere i en moské, en time om dagen eller i hvert fall tre kvarter, i en uke eller kanskje to, helst uten at det er noen fellesbønn der, det ville hun neppe klare å håndtere. Hun må være forberedt på å måtte ta av seg på beina, men det kan hende de har noen crocks eller noe sånt til låns.

Hvis hun ikke er vant til den typen privat meditasjon er det flere katolske kirker i Oslo hvor vi er godt vant til å bruke kirken til sånt, både i og utenom gudstjenestene. St. Olav står som regel oppe, i hvert fall. Du kan godt begynne der, jeg bruker ofte kirken til å komme til meg selv, når hodet spinner eller jeg ikke har kontroll. Kirken ligger i bunnen av Akersbakken hvis du ikke er så godt kjent i Oslo, bare gå oppover Akersgata, så finner du den. Det eneste du trenger å tenke på i våre kirker er at vi pleier å være nokså stille, nettopp for at folk skal kunne be eller altså meditere i fred.

Jeg var selv innom en moské her i Oslo for en god del år siden og kunne i hvert fall konstatere, som en religiøs person, at Gud var tilstede, på samme måte som i kirkene våre, eller rettere sagt, på en annen måte, naturligvis. Ganske interessant for meg. Dessverre har jeg vært sløv, som mange andre, og ikke gjentatt besøket, men det skulle vel være mulig å få til, både for Sylvi og meg.

Jeg er sånn sett ikke uenig i at det finnes tullete muslimer, de finnes vel på lik linje med tullete kristne og selvsagt også tullete ateister. Andre religioner har også sitt, og politikk vet vi snart alt for mye om.

Men samtale er vel et ideal, eller?