Vi kan i og for seg nesten slutte å snakke om idealer og verdier og i hvert fall begynne å snakke om menneskerettigheter og rettsprinsipper.

Staten kan ikke bruke et hvilket som helst middel mot sine borgere for å oppnå et hvilket som helst formål. Dette lærer man samfunnsfagundervisningen på ungdomsskolen, om ikke før. Det kalles vanlige rettsprinsipper, og innebærer i noen tilfeller at det er ting man ikke får gjort noe med.

Staten kan ikke gjøre hva den vil.

Siv Jensen og Sylvi Listhaug “foreslår” å forby et klesplagg, altså hijab, og nekte folk oppholdstillatelse fordi barna sendes på koranskole, dessuten å nekte folk NAV-støtte hvis de ikke lærer seg norsk innen 5 år.

Dette er ting som ikke har noe med et demokratisk statsstyre å gjøre. Jeg må grave i hukommelsen, men jeg tror at kong Hammurapi i Babylonia var den første kongen som måtte begrense sin egen makt ved at lovene sto over ham. Maktkamp har selvsagt alltid vært en del av politikken, men det finnes jo prinsipper også. Fra Hammurapi og fremover, i hvert fall.

Jeg har lenge ment at FrP ikke har nok samfunnskunnskap til å styre landet, og dette viser at det stemmer. Som sagt, en demokratisk stat kan ikke gjøre disse tingene, dette er ikke “forslag” som kan diskuteres, det er ting som går på tvers av og ødelegger det demokratiske systemet, i dette tilfellet rettsstaten, som sikrer borgerne rettigheter også overfor staten, ikke bare hverandre.

Du kan ikke pålegge befolkningen å kle seg på en bestemt måte. Diskusjoner om anstendig påkledning var vel gudhjelpe meg et tema en gang, og hører ikke hjemme i debatten i 2017. Et skaut er dessuten anstendig så det holder, det er vel for anstendig for FrP. Grunnen til at FrPere reagerer er kanskje at de selv knapt nok er kommet ut av et sånt strengt regime.

Du kan ikke bruke vanlige rettigheter og velferdsordninger i samfunnet til å presse naboen din til å gjøre ting du selv synes han ikke burde gjøre, uten at det finnes noen sammenheng mellom tingene. Det ville være som om jeg skulle nektes sykepenger fordi jeg hadde slått ned en mann, for å ta en forbrytelse, eller bli tatt fra statsborgerskapet eller andre rettigheter fordi
jeg sendte barna på sommerleir i en kristen sekt, for å ta noe som vel knapt er en forbrytelse, men kanskje et problem.

Ingen av delene er faktisk mulig å gjøre i en demokratisk stat. Man får finne andre midler til å jobbe for sine synspunkter, og generelt, sortere hva som hører hjemme hvor. Det finnes mange meninger i verden, det er ikke alle som kan eller bør munne ut i statsforvaltning.