Som mine få, men oppmerksomme lesere vil ha lagt merke til har
jeg opparbeidet en viss irritasjon over FrP, til tross for at jeg i mange år
har forsøkt å finne ut hva de tenker og hva de vil.

Men jeg kan godt gi noen innrømmelser.

Jeg synes det ville være litt trist om fårikål forsvant helt
fra menyene i de tusen hjem. Jeg synes det er litt kjedelig å lage selv, for
jeg vokste jo opp med den maten og synes på en måte jeg kan det. Det er
morsommere å eksperimentere med moderne mat eller thai, itaiensk eller hva som
nå faller meg inn.

Jeg savner steder i byene med den typen mat, altså fårikål, men jeg ser
ingen grunn til å kutte ut å spise tapas eller pizza, når vi nå har skjønt at
det er så mye god mat i verden.

Dette har jo ikke så mye med politikk å gjøre, det med restaurantene
krever bare noen geskjeftige kokker som brenner for tradisjonsmat. Resten kan vi bare
fortsette med. Jeg kommer gjerne på møljekalas eller fårikållag, forresten.

Men jeg lurer også litt på om det der matregimet har vært
her forever bakover. Jeg gjorde litt research en gang, lånte en lokal kokebok fra
Akershus, og fant blant annet blomkålkaker,
stekte ting med most blomkål pakket inn i så tykk hvit saus at det ble kaker av
det. Smakte bra, helt i tradisjonell stil som jeg kjenner den, men altså noe nytt
på repertoaret. Det er sikkert en masse mer, og kanskje, hvis man går lenger tilbake finner man noe helt annet.

Og ikke gi meg det der med vassgraut som det eneste. Ja, det har vært fattigdom, men det har vel vært noe matkultur her også. Jeg tror ikke vi har vært så dumme eller enfoldige som noen skal ha det til.

Jeg kan dessverre ikke love at jeg slutter å blande Tabasco
i tyttebærsyltetøyet, fordi det er så godt. Får jeg beholde statsborgerskapet
mitt?

Jeg er med på å diskutere størrelsen både på innvandring og
flyktningstrøm, men jeg synes også det virker som om de som er mest krakilske
rett og slett har problemer med å tilpasse seg andre mennesker. Jeg er som sagt
tilhenger av å ta vare på tradisjoner også, og de som faktisk har trøbbel må
vel få litt tid på seg. Men ikke prøv å skru klokka tilbake til 1960, sorry, da
vet jeg ikke hva jeg gjør. Byene har utviklet seg og landsbygda også. Det er
forskjell både mellom by og land og mellom landsdeler, så vær grei, prøv å
finne ut av det og respekter forskjellene. Ikke si at vi er ett land med én
type vaner, for det er ikke helt sant fra et kulturelt synspunkt.

Husk også på at den første innvandringsbølgen fra den tredje
verden skyldes europeisk utbytting gjennom mange hundre år, ellers tror jeg
neppe de økonomiske forskjellene hadde vært så store. Dagens flyktningeproblem
har ikke jeg full oversikt over, men det er ingen tvil om at særlig USA og
England har blandet seg inn i andre lands politikk og konflikter, også
militært, også ved å støtte forskjellige grupperinger, voldelige og ikke, med
penger og våpen. Dette er i seg selv hårreisende og uakseptabelt, og
begrunnelsen har vært at det skal hjelpe England og USA (og sikkert oss andre)
i deres (våre) egne interesser. Det kan vel ikke være tvil om at vi har brent
fingrene, og når jeg sier vi, antar jeg at det finnes norske politikere som har
visst om alt dette og kanskje vært med på det. Hvis du som leser vet noe om dette kan du merke at jeg ikke vet all
verden og ikke har klart å følge skikkelig med, men jeg tror det jeg akkurat har skrevet stemmer sånn noenlunde.

Og det har satt oss alle i en vrien situasjon, med en masse
mennesker som trenger hjelp på grunn av de krigene våre allierte og vi selv
(husk Libya) har vært med å sette igang. Jeg sier ikke at jeg vet hva vi skal
gjøre, men vi har en del av ansvaret, også helt direkte. Vi bombet faktisk Libya
og var med på å sette landet ut av stand til å styre seg selv, diktatur eller
ikke.

Beklager, vi var et temmelig isolert land og er det ikke
lenger. Jeg kan ikke skjønne at ikke vår kultur (der var den igjen) er sterk
nok til å takle det. Jeg har ikke noe ønske om å gjøre oss til et islamsk land,
og de muslimer jeg har snakket med er med noen få unntak så fulle av respekt og
tildels interesse for Norge, at de reaksjonene mot muslimene ikke står i
forhold til det vi opplever her. Det kan hende at noen av dem har noe å lære av
noen av oss når det gjelder vitenskap og toleranse, men de som uttaler seg på
vegne av FrP har generelt ikke greie på vitenskap og oppfører seg ikke særlig
tolerant, så de er ikke de rette til å lede et integreringsarbeide.

Unntak har jeg møtt, som sagt, helst som lærer, men hvis man tar ting litt lugnt, klarer å tenke klart og samtidig gi uttrykk for det man synes er fornuftig, kommer man langt. Gi tål uten å gi seg helt, det synes jeg vel er en fornuftig holdning hvis det faktisk er noen problemer.

Dessuten vet jeg akkurat så mye (og det er ikke særlig mye)
som at det finnes viktige “muslimske” lærdomssentre, for eksempel
Bagdad, og jeg tror ikke akkurat vi snakker om koranskoler som det viktigste
elementet. Jeg har sittet og snakket en hel julaften hos onkelen min med en
velutdannet fyr fra Irak, og jeg husker ikke noe av det annet enn at det lignet
på samtaler med mine venner, bare med andre perspektiver. Vi snakket om
religion også, helt uproblematisk. Vi var sikkert ikke enige om alt, men hjelpe meg, det er jeg sikkert ikke med noen, og
greit er det. Det var før terror ble en bølge, tror jeg, men vi var i hvert fall begge
opptatt av fred, og vi snakket sammen i gjensidig vennskap og nysgjerrighet. Jeg hadde ingen følelse av uoverstigelige konflikter mellom oss.

Min onkel, som er arkeolog, “har ikke troens gave”, som han sier med et lite flir, men toleranse finnes, i hvert fall i hans verden. Den har sikkert også sine grenser, men strekker seg i alle fall til hans inngiftede svigersønn, eller hva det nå heter i moderne familier.