Når det gjelder det der med å spille en rolle i offentligheten, betyr det selvfølgelig ikke at man nødvendigvis lyver, det er bare en del av livet at en jobb av den typen krever noe annet av deg enn det du gjør i privatlivet.

Unntaket fra den regelen er vel fremskrittspartistene, som “er seg selv 100%”. Jeg skjønner ikke hvorfor de blir behandlet som innsiktsfulle aktører på samfunnets scene, for de er jo ikke det. Aftenposten stiller dem spørsmål som man egentlig må kunne noe for å besvare, og svarene deres blir gjengitt som om de var resultat av relevante vurderinger, basert på kunnskap. De plasseres i et landskap de stort sett ikke hører hjemme i.

FrP har etter hvert lært seg språket som vi andre har kunnet, så det høres ut som om de svarer på spørsmålet. Men den som har sett Per Sandberg snakke på opptak fra folkemøte i Finnmark skjønner hva som er bak den fasaden, han hørtes ut som en student som ikke hadde lest et ord av pensum, eller som Harald Heide Steen jr. som snakket russisk uten å kunne det.

De mangler et samfunnssyn, det er det inntrykket jeg har sittet med hele tiden, og deres vurderinger er vurderingene til en privatperson, det finnes minimalt av forståelse for de sammenhenger man mener man vet noe om i samfunnet og verden. Samfunnsvitenskap er på noen måter upresist og blir ikke annerledes, fordi man holder på med store grupper av mennesker og må ta høyde for at det man sier ikke gjelder for hver enkelt person, alltid, men allikevel kan gjelde som tendenser for de gruppene man snakker om.

Det er nå den vi har, i tillegg til kunnskapen og tenkemåten til andre aktører på banen, historikere, for eksempel, og andre. Også, selvfølgelig, de uten akademisk utdanning. Men de må finne seg i å bli vurdert på lik linje med resten.

FrP mangler i hvert fall denne kunnskapen praktisk talt rund baut. “Man kan ikke bruke mer enn man har” er vel for eksempel grunnlaget for deres økonomiske politikk. For en familie er det jo i hvert fall en tommelfingerregel, det er her tanken kommer fra. For samfunnet som helhet eller for staten? Værsågod, samfunnsøkonomer og samfunnsvitere, er dette seriøst som politikk, i ublandet form?

Det de også har er muskler, noe man også så på opptaket fra Finnmark, Sandberg bjeffet nærmest de tilstedeværende i senk, som sagt, uten å ha ordentlige motargumenter, egentlig. Men han stoppet kjeften på – folket, kan man jo nesten si.

Men allikevel. De kan ikke ta feil i alt, men man er nødt til å ta det de sier på den rette måten.

Nettopp dette utsagnet “at man må sette næring etter tæring” trenger jo, selv om det ikke er helt riktig, selvfølgelig ikke å være helt feil heller, selv på samfunnsnivå. En stats utgifter kan jo ikke øke i det uendelige. Det er et prinsipp, på samme måte som man kan si at det kan være en fordel med en stat som til en viss grad tar vare på sine borgeres ve og vel. Det er også et prinsipp, og disse to kan motsi hverandre. Det kommer an på hvor man befinner seg.

Så hvis man sjekker landskapet, og allikevel har noen prinsipper i bakhodet, begge veier, kan det jo være at man langsomt kommer til konklusjoner som er litt mer balanserte og helst fornuftige enn “la oss legge ned flest mulig offentlige ordninger” eller “alt offentlig er bra”.

Det er rart at dette språket også dominerer offentligheten. Det burde være mer nyansert.

Vi er ikke akkurat blakke, tvert imot er for mye penger et problem, særlig hvis man vil løse CO2-problemet, med all den byggingen som foregår. Det må være problematisk fra et miljøsynspunkt, og det er nærmest i ferd med å ødelegge Oslo, kanskje flere byer også, virker det som. Milliardene hagler, og ikke bare i valgtalene, faktisk i budsjettene.

Så spørs det hvor langt kjøkkenbords- eller familiesynspunktet på økonomi rekker. Selv om det kanskje ikke er helt feil, synes jeg ikke det går an å ha folk sittende på ministerposter som kan så lite som FrP-erne. Det er typisk at de ofte bare svarer på spørsmål på e-post, og ikke vet jeg hvem som skriver de e-postene. Vårt byråkrati er antagelig alt for lojalt. Ingen er mer sprø enn en nordmann, noen ganger, når det gjelder å følge et prinsipp til hun stuper.

Hvis man tar FrPs utsagn for det mange av dem egentlig er, nemlig enkle poenger fra puben, så kan man begynne å snakke sammen. Det sies ting på puben som man bør lytte til, det stemmer faktisk. Men ett av problemene er jo nettopp at noen av de som sitter der ikke har blitt lyttet til i mange år, og kanskje heller ikke egentlig har deltatt ordentlig i samfunnet, og dermed ikke har fått noen justering av synspunktene sine hverken praktisk eller verbalt. Det må de også finne seg i, hvis de skal være med på leken, alle vi andre må det.

Som sagt, alt som sies fra FrP er neppe feil, men de justeringene som trengs for at synspunktene skal ha relevans i samfunnsdebatten er…ofte store.

Ja, ja, jeg har redigert etter at jeg har lagt den ut, sorry.