Fremskrittspartiets “påpekning” av at vi
“ikke klarer oss uten bilen” og at “bilen er kommet for å
bli” er grovkalibrede setninger, som i nokså stor grad mister kontakten
med virkeligheten. Selv ikke MDG vil forby bilen, og mange klarer seg fint uten
bil, selv om ikke alle gjør det.

Jeg klarer meg for eksempel fint uten bil her jeg bor midt i
Oslo. Det bor ganske mange her, og selv om jeg gjerne er med på å prøve å
redusere eller snu flyttestrømmen fra distriktene, trives jeg også bra med å bo
i en stor by, og konstaterer at mange, som meg, klarer seg bra uten bil til
hverdags.

På bygda er situasjonen annerledes, kanskje delvis på grunn
av vaner og dårlig kollektivtilbud, men også på grunn av geografi.

Dette har MDG også skjønt, tror jeg, som er et bra eksempel
siden de vel går langt i å konstatere at bilen også er et samfunnsproblem. Hvis
man leser prinsipp-programmet deres står det i hvert fall at den på bygda ofte
er det eneste alternativet. Jeg er ikke sikker på om jeg er enig i deres
politikk i byen bestandig heller, men det er ingen tvil om at en mann-en bil er
et miljøproblem hvis det er for mange som lever sånn.

Så noe må man gjøre, også noe annet enn å bygge og utvide
veier, som i seg selv øker CO2-utslippene. Asfalten og alt det andre skal jo
også produseres, og stadig bredere veier fører til stadig mere biltrafikk.