Andre gang var litt annerledes:

Jeg kan ikke skjønne at jeg var ferdig på 20 minutter sist. Nå holdt jeg på å vispe i tre kvarter, og enda var det sukkerkrystaller igjen. Du kan merke at det knaser, i tillegg til at greia selvsagt skifter langsomt farge etterhvert som sukkeret blir mer og mer knust. Uansett ble eggedosisen skikkelig tykk etterhvert, og sausen mye mer kremete.

Det var nok lurt å sile det, for det lå igjen en god del eggerester i sila. Det gikk fint med den der dyre proffe chinoise’n (det heter det) selv om hun i butikken mente jeg godt kunne bruke en vanlig sil. Hun lurte på om denne var så finmasket at vaniljefrøene ville bli liggende igjen, men det gjorde de altså ikke.

Pass på hvis du ikke er fortrolig med å varme melk: Hvis den koker over skjer det raskt, så ikke gå fra den. Det skjer ikke noe annet skummelt med melk & vanilje-blandingen, men som sagt, når varm melk først går over kokepunktet har du den utover komfyren på to sekunder hvis du ikke passer på.

Hvis det legger seg litt i bunnen av gryta, og det gjør det gjerne, så kan du godt la det bli der. Rør eller visp så forsiktig at du ikke graver det ut. Det er en lettvint måte å unngå de klumpene.

Stilken på vaniljestangen kan også koke med, jeg tror det gir litt mer smak. Pass på å ta den ut etterpå.