Fremskrittspartiets evne til rot kan illustreres ved et lite forslag fra Peter N. Myhre i bystyret i Oslo her om dagen:

Saken var utleiepris på en tomt som brukes av en pub/restaurant på Grünerløkka. Det var et nokså stort beløp det var snakk om, og uten at jeg kjenner bransjen fra den siden, antar jeg at noen hundre tusen i
året er en stor utgift. Jeg husker ikke beløpet nøyaktig.

Det var jo litt rørende å høre Høyre og FrP gråte over priser på kommunale “tjenester”, hvis man skal kalle det det, men for all del, jeg støtter dem i at man ikke prøver å tyne byens restaurantbransje – også. Den betyr mye for byen, både når det gjelder sysselsetting, miljø, altså hvordan byen fungerer, turisme (som også betyr inntekter og liv i byen) og andre ting. Så alt vel, egentlig, men det er jo de som har ivret for å kommersialisere tankegangen
i offentlige etater generelt.

Men altså forslaget, som var at leieprisen (eller, det er mulig at det i dette tilfellet var snakk om en festeavgift) skulle være en prosentandel av omsetningen, istedenfor en fast pris, for ikke å ta rotta på stedet eller stedene.

Dette er et typisk eksempel på ad hoc-administrasjon og ad hoc-lovgivning, som igjen er et typisk trekk ved Fremskrittspartiets og forsåvidt Carl I. Hagens tankegang. De lager politikk etter prinsippet “ja, dette går i hvert fall ikke an, sånn kan vi i hvert fall ikke ha det” – og lovene våre bærer så vidt jeg kan skjønne preg av det etter hvert.

Man kan ikke fylle samfunnets regler med bestemmelser som gjelder veldig få tilfeller eller som kræsjer hele systemer.

Men FrP aner ikke hva et system er, de har ofte bare enkeltstandpunkter samlet i en haug, de er dekonstruksjon i praksis, kan man si, for de som kjenner litt til nyere filosofi.

Jeg oppfordrer mine journalistvenner til å ta en sjekk på Norges Lover og tilhørende forskrifter, rett og slett, for å se i hvilken grad jeg har rett. Jeg har ikke hatt tid til å se ordentlig på det, men en rask titt gjør meg urolig.

En annen ting er hva en manipulator som Carl I. Hagen har klart å få til, det vet jeg heller ikke helt, han satt jo blant annet i det utvalget som gikk igjennom grunnloven. Det gjør meg heller ikke rolig.

Poenget er her rot, mangel på systematikk, som gjør regler inkonsekvente og uoversiktlige, og ofte vanskelige å finne frem i for menigmann. Utlendingsloven så jeg litt nøyere på ved en anledning, og det var ikke enkelt å finne ut hvilke rettigheter man hadde i et konkret tilfelle, fordi bestemmelsene var så utrolig detaljerte og spissfindige.

I andre lover finnes det noen steder for stort rom for skjønn, såvidt jeg kan skjønne, og dessuten formuleringer av typen “regelen gjelder så langt som den ikke begrenses av…en annen regel”. Det virker uordentlig, men for å si noe sikkert må man gå inn i konkrete detaljer.

Et svar til Peter N. Myhre kom fra James S. Lorentzen, Høyre, som virker atskillig ryddigere når det gjelder de tekniske sidene av administrasjon og økonomi. Han var litt forbauset, kan man si, syntes ikke det hørtes ryddig ut, i betydningen “sånn man pleier å gjøre det”, men var vel enig i sak, altså pris, så han foreslo at man skulle se på saken. Jeg vet ikke hvor Lorentzen jobber, men om jeg ikke alltid er enig i Høyres prioriteringer, virker som sagt poengene hans når det gjelder sånne ting atskillig mer gjenkjennelige og troverdige, fra en tid hvor ryddighet var viktigere enn kreativitet i sånne sammenhenger. Fremskrittspartiets opplegg er ofte å klatte på systemer, legge til ting ut fra et løsrevet standpunkt, som roter til systemet – og jeg antar også gjør systemet dyrere og mer tungdrevet.

Det er greit med fantasi og skaperevne, men både lovgivning og administrasjon krever et system som det er mulig å forholde seg til.