For de som ikke visste det kan man godt spise tørt brød. Det smaker helt ok, man må bare passe på å ta det ut av posen i tide så det ikke mugner, men tørker isteden.

Jeg vet at noen er vant til dette, men jeg vet også at noen ikke er det.

Smør eller pålegg går også fint på, bare skjær sånne biter du vil ha. Ikke for store, men det går gjerne av seg selv.

Jeg tror en del på min alder (53) irriterte seg over foreldre som maste om sparing selv om familien hadde grei økonomi. En del på min alder og nedover har i hvert fall irritert seg over foreldres mas i sin alminnelighet, og for en dels vedkommende førte det til og med til det såkalte ungdomsopprøret, som gikk for seg på 60- og 70-tallet, for de som ikke fikk det med seg.

Det er derfor med en viss nøling jeg lanserer sånne ting som tørt brød, men for det første har jeg en ordentlig stor appetitt (jada, jeg vet at den er for stor) og en nesten like stor vilje til å eksperimentere, så når det ligger en hel halv tørr loff på benken som smakte godt for et par dager siden, så sjekker jeg jo.

Poenget er selvfølgelig ikke pengene, neida, dem har vi jo såpass mange av for tiden, poenget er i hvert fall CO2-utslippene fra alskens produksjon, som gjør den typen sparing nyttig igjen. Det vil si, igjen er det ikke helt snakk om, siden det nå er et samfunnsmessig poeng å gjøre det, mens det tidligere var et privatøkonomisk. Jeg håper vi slipper for mye moralisering denne gangen.

Følelsen av å kaste mat er uansett ikke god, jeg må gi de som sier det rett, og ressurser er jo også et ord med en viss betydning i dag.

Kavringer, som man vel fortsatt kan kjøpe i butikken, var vel opprinnelig heller ikke noe annet enn tørkede halve rundstykker.

Men la meg slå fast at jeg ikke er interessert i forrige generasjons moral i sin alminnelighet, jeg mistenker den for å stamme fra krigen og andre tvilsomheter forbundet med den, så selve tenkemåten kan vi parkere i hvert fall til hverdags.

Askese er faktisk nyttig, har jeg funnet ut, som stort sett årlig fastende katolikk gir det meg faktisk et tilskudd til utviklingen av personligheten, men til hverdags, altså ellers i året, foretrekker jeg å leve litt mer tilfeldig,
og ellers gå løs på det jeg må av usunnhet med andre midler enn strenghet og moral.

Det kan være et poeng å spare på noe i dagens verden, og egentlig uproblematisk når det gjelder dette. Livskvaliteten går jo ikke ned ved at man spiser hele loffen istedenfor halve.

Billig luksus er uansett et begrep som godt kan eksistere ved siden av dyr luksus, som også kan ha noe for seg. Jeg er faktisk noen ganger usikker på hva som er mest smart å gå for, fra et samfunnssynspunkt, siden man tar penger ut av sitt eget forbruk når man kjøper noe dyrt, og begrenser resten av forbruket sitt litt. Kanskje. Men de havner jo også i noen andres lommer og blir brukt på noe annet, så hva da? Hm.

Uansett, å hive brukbare ting har vi vel snart alle skjønt ikke er lurt.

Ikke lag et diktatur heller, da, om vi hiver noe mat overlever vi vel allikevel, så lenge det ikke blir alt for mye. Men for stor latskap på alle sånne ting er ikke lurt idag.

Og så kan du jo ta røykelaks på, hvis du har.