Å besøke et sted kan være hyggelig. Å være turist, som man jo kaller det.

Noen ganger blir man kjent med fastboende og får vite en del “inside”-ting om stedet, og kult er jo det. Enkelte plasser liker man så godt at man er der mange ganger. Kanskje noen ganger ofte nok til at man synes man vet en god del.

Det kommer jo an på de fastboende også, om de synes det er ok med turister eller besøkende, hvilke folk de liker best eller dårligst, hvordan de er mot fremmede og hva de deler og gjør med deg.

Uansett skal man jo som regel hjem igjen, og ofte vil mye være skjult for en som er der en kort stund.

Mange har en mening om Oslo. Greit det, forsåvidt.

Men her er litt inside information. Ikke så mye, men kanskje en og annen ting du ikke har tenkt på hvis du bare har sett Grünerløkka fra turistsiden (og det er ikke noen dårlig side), eller kanskje bare Karl Johan.

Det første som faller meg inn er kameraer. Jeg aner ikke om du har lagt merke til dem, men de er praktisk talt overalt.

Jeg tror vi unngår dem på trikken, som enda bærer litt preg av en direktør som dessverre er sluttet for lengst, som visstnok hadde Oslotrikken som sin baby. Du kan fortsatt se de der klistremerkene “Ta den grønne blå” og en del andre litt morsomme rim, og skiltene med “5 minutter” fra noen år tilbake hvor bytrikken faktisk gikk hvert femte minutt, jeg tror praktisk talt alle ruter.

Det var genialt for byen, og førte til en masse ekstra liv, litt høyere tempo, masse mennesker i sentrum.

Det er det forsåvidt ennå, men trikkens bidrag til det er litt redusert. Den går, stort sett greit, men jeg tror ikke de som driver den i dag har helt den samme entusiasmen, eller de er styrt av Ruter, som jeg er mistenksom overfor. De har ikke noe forhold til begreper som “byens rytme” eller dens sjel, som trikken faktisk er en viktig del av. De er kanskje av den oppfatning av statens eller det offentliges oppgave er å spare penger, som en politiker jeg vet om sa en gang.

Det stemmer jo ikke helt. Selv om det ikke er statens oppgave å sløse med penger, er det vel dens oppgave å bruke penger, for eksempel på kollektivtransport, og i siste ende er ikke poenget å være mest mulig effektiv, poenget er å få meg og de andre fra A til B, selvfølgelig mest mulig effektivt innenfor rammene, men også behagelig for meg og noenlunde behagelig for de som jobber med det, også.

Det klages fra noen, i bransjen, over administratorer som ser ting for mye fra skrivebordet, og som for eksempel stresser rutene, tidsmessig, så de er vanskelige å holde. For oss passasjerer blir det litt sånn gymposefeeling av og til. (Du husker kanskje gymposen, hvis du er så gammel som meg (53), en vanlig plastpose festet til ryggsekken på den ene hempa, så hvis man gikk bare litt fort slang den til begge sider og dro til slutt med seg ryggsekken).

Særlig med bussen.

Sett fra et passasjersynspunkt virker det som de klusser med et system som var utrolig bra, rett før de begynte å klusse med det, det gikk som et lite urverk og gjorde det å jobbe i Oslo en god del enklere. Pendling også, før det der “buss for tog” og nå “buss for trikk” ble en nesten permanent del av “tilbudet”. Akkurat nå graver de fra Jernbanetorget og opp til SAS-hotellet, for de som er litt lokalkjent. Elver’n er kræsja, jeg unngår den. Vanligvis elsker jeg den, den bringer den meg fra Grünerløkka til jobb i Homansbyen, når jeg har det.

Vi styres av politikere som stort sett kjører bil.

Når jeg snakker med venner som ikke bor her, om dette, blir de noen ganger både forbauset og litt sur på meg som kan klage over noe så smått.

De slåss for å beholde sykehuset sitt.

Jeg synes det er riktig å slåss for sykehuset i en by. Jeg støtter dem.

Jeg skjønner utmerket godt at det kan være et spørsmål om liv og død, og som vanlig er det vel også dyrere å legge det ned fordi vi enda har rettigheter, så man må levere på en mer klønete måte når det skjer noe. Inntil noen klarer å kvitte oss med de rettighetene, også, av en eller annen grunn.

Jeg støtter de kampene.

Det finnes mange sykehusplasser i Oslo, geografisk nært meg som bor midt i byen. Jeg bor rett ved Legevakten, den offentlige, da.

Jeg kan se for meg andre problemer som kan oppstå i en stor by, men jeg har stort sett hatt veldig god erfaring med helsevesenet i alle mine år som mer eller mindre syk.

Hvis det er urettferdige forskjeller på dette punktet mellom sentrum og periferi er jeg tilhenger av å utjevne dem så mye som mulig. Jeg er ikke for sentralisering.

Men jeg tror at kommunikasjon, også kollektivtransport, kanskje spiller en større rolle i en storby enn i en mindre by. Uansett kan de samme problemene oppstå i andre byer og på andre steder, så jeg skjønner ikke hvorfor vi skal ti stille.

Den største forskjellen er at man tilbringer mye mer tid på tog, trikk og buss enn i en mindre by, jeg tror det er riktig å si. Jeg gidder ikke ha bil, fordi kollektivsystemet var fantastisk, man trengte ikke bil, og selv med dagens etterhvert mere rotete system trenger man det ikke. Mulighetene er fortsatt der, selv om administratorene roter til mange ting. Inntil alt er solgt til private fungerer det noenlunde.

Poenget med kollektivtransport er rutine og forutsigbarhet, at man finner sin kjappeste og greieste rute, og at man vet hver gang at man stole på at ting går ofte nok så man slipper å vente – for mye. Litt gjør ikke noe, og å ha avgangstider på en bytrikk er egentlig latterlig, man skal kunne gå ut i byen og ta det som er å ta dit man skal, uten å tenke noe særlig.

Hvis Ruter hadde skjønt dette hadde mye vært gjort.

Jeg tror ikke jeg gidder å si mer om dette, jeg har sikkert sagt det før, men siden kreativ administrasjon fortsatt blomstrer, så…

Det var kameraer. Overvåkningskameraer finnes over alt i byen, på togene, stasjonene, jeg tror bussene (jeg husker ikke helt). Etterhvert er det mange private også som monterer dem.

Det var en diskusjon på et tidspunkt om både det ene og det andre av konsekvenser, men den stilnet, og jeg tror konklusjonen var at man får lov å spikre dem opp. Sikkert med en masse forbehold, men de er nå der.

Uniformert personell er også, i sentrum, i hvert fall, så mange steder. Jeg vet virkelig ikke hvor mange det er og hva de gjør, så dette er nok en gang et skikkelig blogginnlegg, men jeg har i hvert fall aldri sett så mange politibiler i gatene som etter siste valg.

På gata er det mest Securitasvakter, NOKAS og de andre selskapene. De står på Oslo S, kjøpesentrene, andre offentlige steder. Hvis man spør dem noen spørsmål sier de at de forsåvidt ikke har andre rettigheter enn jeg har på gata, jeg vet ikke om de kan holde en tyv, for eksempel.

Det finnes en egen security-styrke eller hva man skal kalle det, rundt regjeringskvartalet. Egen uniform, noe T-skjorte-greier med riksløven, kommandolue. De er ikke så mange foreløpig, men jeg så en gjeng kjekk ungdom her om dagen som tydeligvis var under opplæring.

Kommunen, Oslo kommune, har sine egne vakter, med egen uniform, som til og med er ute om natta. Litt sånn profesjonelle natteravner.

Parkeringsvaktene, med sine biler og også uniformer, er nå ute seint på kveld. Før slapp man etter kontortid. Det er en god del av dem.

Vi vender oss til alt mulig, og det er mulig vi deler akkurat det med resten av Norge. Ikke vet jeg.

Men jeg føler meg godt passet på, for å si det sånn.

Parallelt med dette er byen i ferd med å utvikle seg sosialt, det finnes mange hyggelige barer, kaffebarer, restauranter…ja, det stemmer. Alt det der viser vi selvfølgelig frem, og hvis ikke de andre byene gjør det burde de snarest begynne. Jeg har ikke mistrivdes på besøk andre steder i landet. Den bransjen er god reklame for oss for tiden, synes jeg.

Turister.

Også hyggelig, foreløpig.

Foreløpig er det ikke for mange, absolutt ikke, og hvis man vil kan man jo slå av en prat med noen. Det gjelder kanskje å finne dem man liker best, så de snakker med vennene sine og anbefaler stedet vårt som reisemål. Hvis man er helt ustrukturert eller bare ute etter pengene deres kan man få ordentlige problemer.

Pengene kommer allikevel hvis de som besøker oss trives, og hvis vi som bor her får noe ut av det, altså ikke bare pengemessig, så trives vi også bedre, med det og med andre ting.