En ting det virker som om mange ikke har fått med seg er den
idealisme man kan finne i middelklassen og overklassen, ikke bare i Norge, men
sikkert i hele Europa. Mine kunnskaper er fra England fordi jeg har lest
engelsk litteratur, men jeg kan ikke forestille meg at ikke det samme fenomenet
har gjort seg gjeldende andre steder. Også i andre verdensdeler.

Selvsagt finnes det og fantes det idealisme i det man
tradisjonelt har kalt arbeiderklasse, ingen er vel i tvil om at folk har jobbet
hardt for fattiges rettigheter. At det også har omfattet egne rettigheter
pleier ikke å holdes mot dem, det er innlysende riktig å prøve å forbedre sine
egne materielle vilkår når de er elendige. Resten kalles i den sammenhengen
solidaritet, at man ikke lar de andre i stikken, men jobber for alle som er i
samme situasjon.

Men i tillegg til dette har det for det første alltid vært
en ansvarsfølelse blant de som har styrt. At akkurat den ikke alltid har omfattet de svakeste er
dessverre et historisk faktum, men det har også
vært tilfelle. Uansett har det vært vanlig at man tar sitt arbeid på alvor også når
arbeidet innebærer for eksempel å lede offentlig virksomhet eller være en del
av denne. Jeg er selv vokst opp delvis i en sånn tradisjon, hvor det å jobbe i
nokså stor grad oppfattes som å ta vare på samfunnet og sine medmennesker
gjennom et sånt arbeid, enten man er lærer, offentlig funksjonær eller befinner
seg høyere opp i systemet.

Det er selvfølgelig ikke dermed sagt at man har klart å
gjøre bare fornuftige ting eller ting som alle har vært enige i, alt dette er
selvsagt også underlagt offentlig debatt og oppmerksomhet på vanlig måte. Men det finnes en alminnelig holdning bak
arbeidet om at alle skal kunne dra nytte av det man gjør, at man i prinsippet
jobber for alles beste.

Jonas Gahr Støre er også en del av en sånn tradisjon, hvor
folk har “motsagt” sine egne interesser, hvis man vil si det sånn, og
gjort det de har kunnet til fellesskapets beste. Jeg skal ikke gi meg ut på noe
forsvar av alt han gjør eller sier, det tror jeg heller ikke ville være sant,
men bare si at det er et for enkelt poeng at han kommer fra overklassen og
dermed er uinteressant som folkevalgt for Arbeiderpartiet eller i det hele
tatt.