Saus 1
smør, olje
1/2 løk
honning
brun rom
litt vann
thai-chili-olje (forsiktig, det er sterkt…)
salt

Saus 2
en middels stor sjampinjong
ett hvitløksfedd
smør
Tellicherry-pepper (eller…pepper)
salt
smør (rikelig)
2 små steinbitfileter (4-500 g)

Pasta (tykke pastarør var det jeg hadde i skapet – så lange
som spaghetti.)

Du skjønner hva du skal gjøre?

Ok, da,

1 – del løken sånn som du har lyst til å spise den, tynt
eller grovt, fres den i fettet så den rekker å bli myk. Honning og rom tar du i
etter noen minutter, og så litt vann om ikke alt for lenge så ikke honningen
svir seg. Kok videre, ta i litt ekstra smør eller vann etter behov. Vannet
koker du inn så du ender med en sirupsaktig liten saus. Denne ble litt bitter
på et tidspunkt, så jeg regnet med at den hadde kokt inn litt for mye og
skyndte meg å ta i litt smør og vann.

2 – stek soppen i fettet sammen med hvitløken, litt
forsiktig så du ikke svir hvitløken eller bruner den for mye, legg i steinbiten
i biter og skru av varmen. La den stå til du har lyst til å spise den, og husk
at steinbit er atskillig fastere i fisken enn torsk, nesten som breiflabb.

Jeg var egentlig ute etter mest mulig smørsmak i denne
sausen, og det fungerte godt. Ikke urter, for en gangs skyld. Fisken smakte
ikke smør, egentlig, men fikk en fin saltsmak, som jo er et poeng. Det kan fort
bli for mye salt, men helt uten har jeg ikke vent meg til, det blir fort litt
dafft, hvis fisken ikke er rå, da.

Jeg lot pastaen renne ordentlig av seg, men det hadde
kanskje vært bedre med den ved siden av, på egen tallerken. Jeg digger pasta,
men den stjeler alltid litt smak fra sausen, og man får ikke av alt vannet uansett. Man får passe litt
på når man komponerer sausen, at den er tykk nok og har sterk nok smak.

Ikke dumt, men som sagt, det er i grunnen tre separate
retter, kan man si, pasta og to sauser.

Løken ble luksus-stekt løk, litt i retning av det vi med hån
i stemmen kalte drept løk da jeg var
tenåring. Søtt og godt.

En glass hvit Graves (et område som produserer stort sett
rødvin) smakte virkelig godt til. Mu-l-i-gens beregnet til litt mindre spicy
mat, men hvem vet i våre dager…den tålte pepperet godt, synes jeg. Ikke av de
billigste hvitvinene, men ikke av de aller dyreste heller.