Jeg burde være litt forsiktig med å bruke uttrykk som
“bedehusmoral”. Det er neppe én ting, særlig ikke idag. Ting endrer seg,
mange steder.

Jeg vil ikke dømme mennesker.
Ett menneske er, som jeg sier, og
prøver å holde meg til, alt for mye, alt for mange ting, til at man si én ting
om vedkommende. Om noen.

Men det finnes visse ting
jeg ikke helt synes om, visse ideer, og i denne sammenhengen finnes det for
eksempel en strenghet i holdning, ikke minst overfor barn, det å være retthaversk, hvis du skjønner hva jeg
mener, skylapper er vel et redskap i den sammenhengen. Ordet konsekvens finnes, som litt for ofte
ikke gjelder den som uttaler det, men den det er rettet mot. Det finnes
intoleranse.

Det finnes en gammeldags moral, som jeg ikke helt vet hvor
kommer fra, og som har trengt avløsning lenge.

Det finnes, i en del religiøse miljøer, og andre steder
også, strenge krav til levemåte som jeg ofte synes er urimelige. Jeg har
tendensen selv, jeg er jo norsk, men jeg ser ikke på det som ok for hverken meg
selv eller omgivelsene at jeg er 100% moralsk, hva nå det måtte være.

Jeg tror ikke noe menneske kan være 100% sikker på hva som
er et riktig liv. Man lurer ofte for
seg selv også. Og som noen ganske riktig poengterer, enhver kjemper en kamp du ikke kjenner. Til en viss grad er det
riktig, og man bør være litt forsiktig, snarere enn kjapp med kommentarene.