Jeg burde, siden jeg har sagt såpass mye om ny åndelighet, også si noe om mystikk, siden dette også er en side ikke bare av denne typen eller disse typene av religion eller åndelighet, men sikkert alle typer, alle religioner, og for alt jeg vet vitenskapen også.

Men jeg vet alt for lite om dette store feltet til å si noe særlig. Kanskje jeg bare skal konstatere at den finnes, akkurat som jeg noen ganger sier når ateister gjør narr av tro fordi den ikke er det samme som viten(-skap). Begge deler finnes, i hvert fall i mitt og andres hoder, og så kan vi jo diskutere derfra hvis vi gidder.

Generelt vil jeg som vanlig si at jeg holder en knapp på vitenskapen så langt den går, og hvis man vil gi seg i kast med å utforske mystikk tror jeg det er en stor fordel å være noenlunde klar i toppen i utgangspunktet. Jeg har aldri gjort det systematisk, og jeg vet ikke om jeg ville turt å gjøre det på alvor, jeg har mere brukt tid på å komme meg ut av psykisk sykdom ved å skille skitt og kanel, skille mellom realitet og fantasi, en langsommelig prosess for meg, men til slutt svært nyttig.

Man kommer i hvert fall til den slutning at uforklarlige ting også finnes, uten at det trenger å være tegn på galskap at man oppfatter dem. Det hender ikke så sjelden at det dukker opp en forklaring også, men vel ikke på alt.

For de som ikke vet det finnes det en masse kristen mystikk, bare det å gå inn i en kirke og sette seg er vel for en katolikk fullt av uforklarlige ting, som allikevel pleier å være verdt å forholde seg til. Det kan selvfølgelig bli for mye av det gode, men det kan bli for lite også.