2 selleristenger
1 rød paprika
3 små gulrøtter, skrelt (vanlige små, ikke knaskegulrøtter
eller noe sånt)
1 stor løk
4 små hvitløksfedd
ca 15 svarte pepperkorn
1-2 ss smør
1-2 ss olivenolje
2-3 klyper tørket salvie

Kraften deles i to, og i den ene halvdelen has

én dråpe Tabasco
4-5 klyper Maldonsalt e.l.
én dråpe honning
ca 1 ts Dijon-sennep

Den andre kan du eksperimentere med.

Oppskrift for hele kraften, fra start:

Skrell gulrøttene og del grønnsakene grovt.

Ha fettet i en stekepanne og varm løken i 5-6 minutter, til den har en touch av brunt.

Ha alt oppi en gryte, kaldt vann, grønnsaker, krydder og urter. Kok ut stekepanna du stekte løken i med et halvt glass vann og ha det også i kjelen.

Jeg kokte kraften i litt under en time, kortere enn min franske oppskrift fordi jeg synes at paprika kan bli litt emmen hvis man koker den for lenge. Mulig jeg tar feil, men jeg silte i hvert fall av grønnsakene på dette tidspunktet, selv om jeg følte meg litt som en sløser.

Suppa var litt tynn, så jeg måtte koke den inn litt. Jeg delte den i to for å kunne gjøre to forskjellige ting med de to halvdelene, og tok i det som står over.

Den kokte videre i først i omtrent 15 minutter, så 5 og 5 til, cirka, og for hver gang ble den sterkere og mer konsentrert. Den siste omgangen var kanskje i kraftigste laget, den nest siste var egentlig den beste. Det var i hvert fall ingen tvil om at jeg hadde motbevist min tidligere påstand om at grønnsakkraft må være helt mild. Selleri og sellerirot har en smak som minner om buljong, og har nok styrke til å gjøre en kraft…kraftig.

Med Tabasco og de andre tingene smakte det i hvert fall riktig bra, selv om det hadde vært godt med noe ordentlig å drikke til, for å sjekke smaken, også.

Jeg spiste brød til, byggbrød, som jeg fant på Bunnpris, faktisk. Den
beste bruken av bygg jeg har vært borti så langt, tror jeg nesten, ikke at jeg spist alt for mye av det, men det var et mørkt, tungt brød med masse helkorn, nokså likt dansk og tysk rugbrød. Ikke veldig surt, heller med en følelse av noe godt stekt korn, og knasende og tykk skorpe her og der.

Den andre halvparten av kraften hadde i mellomtiden fått nettopp en litt
emmen smak av en eller annen grunn, og jeg var for trøtt til å gjøre noe
fornuftig med den.