Oslofolk har en tendens til å venne seg til alt mulig, litt sånn Askeladden-aktig. Men hvorfor skal vi gi fra oss vår historie?

Alle de krumelurene som fortsatt er der på den gamle arkitekturen, innvendig og utvendig – de ble laget av noen. Gipsmaker er et håndverksyrke, det finnes fortsatt. Snekkere, selvfølgelig, det var mange
verksteder i byen. Dreiere, altså folk som lagde dreide ting av tre, sprosser til trappegelendere, for eksempel, i oppgangene.

Snekkerne lagde alt mulig på oppdrag, møbler og innredninger
både til leiligheter og butikker. Da møbelprodusenter på Vestlandet begynte å produsere for alvor utkonkurrerte de mange av snekkerne i Oslo. Men butikkinnredninger laget på mål var vanskeligere å administrere fra Vestlandet, så de holdt seg lenger i oppdragsbunken til
snekkerverkstedene.

De møblene du ser i Ibsens leilighet er sannsynligvis laget i byen.

Råmaterialer til vinduer ble ofte laget på fabrikk, kjøpt i metervis av snekkere, og satt sammen av dem.

Strømmen trevare var en stor produsent.

Kristiania dørvriderfabrik lå på oversiden av Sofienbergparken. Messinghåndtakene ble laget her. Idag kan du kjøpe en del av dem som produseres som kopier av de gamle håndtakene.

Utvendige detaljer er noen ganger gjort av steinhoggere. Hvis du titter på den såkalte Sontum-gården i Grensen (navnet står faktisk ute på veggen) er dette en av dem som har stein og ikke stukk på utsiden. En av de
nederste gårdene på Karl Johan, den med Krogh optikk i første etasje, likeså.

Støpejernsdetaljer, for eksempel også i trappeoppganger, ble gjerne laget på jernverkene rundt på Østlandet.

Møbeltapetserere tok og tar seg av de myke delene av møblene.

I en del gårder er det og var det også glassmalerier, som ble laget av glassmestere. Noen finnes fortsatt.

Noe av innredningen i domkirken, blant annet kongegalleriet, ble tegnet av arkitekt Arnstein Arneberg og laget av snekkermester Syvertsen i Mariboes gate.

Murere bygde selvfølgelig selve husene.

I dag trenger vi et forbruk som ikke involverer for stort energiforbruk og for store utslipp. Arbeidsintensive bransjer bidrar til dette, mens moderne industri ofte trekker den andre veien.