Jeg synes det er litt synd hvis folk på landet føler at de må
være “urbane”, som noen kaller det.
Alle må jo ikke bo i en by, og alle må ikke like det.

Jeg gjør det, jeg har gjort det siden jeg oppdaget hva et
kafébord var, og hva det kunne brukes til av sosiale ting, og alle folkene og
husene er litt av vitsen med å bo her.

Byen har sine kjipe sider, som sikkert landet har det, men
vi kan vel trives med det som er ok, uansett om vi bor her eller der. Byen finnes,
og landet finnes. Jeg har hatt det bra på bygda også, og har stor beundring for
kunst- og kulturprodukter jeg har sett og hørt og spist, og folk med en (litt)
annen kultur enn meg selv har jeg hatt stor interesse av å snakke med.

Dette er i hvert fall et utgangspunkt for å snakke sammen,
og det er også en av de tingene jeg gjerne gjør, fordi det lett skaper mer
forståelse, enda mer positiv nysgjerrighet og nye ideer, kanskje til og med
vennskap.