Ved et besøk på biblioteket kan man noen ganger oppleve den der litt
gammeldagse striheten som sosialdemokratiet var nokså fullt av, at man får påtale
hvis man ikke følger reglene ordentlig.

Men istedenfor andre og mere hyggelige sider ved
bibliotekarene, for eksempel at de var rimelig opptatt
av å spre kunnskap, kan man nå ikke så sjelden møte en av FrPs kjipe sider
isteden, nemlig “har du betalt?”. For eksempel en bibliotekar som prøver å lage
en deal med deg når du må ha nytt
lånekort fordi du har rotet bort det gamle for n’te gang, og sier, “vi kan
si 100, ok?” For å være grei,
liksom, det skulle egentlig vært 125 eller 150.

Eller noe sånt.

Grunnen er vel ikke alltid at bibliotekarene er blitt mindre omgjengelige, eller mindre opptatt av kunnskap, kanskje de tvert imot prøver å tøye regler de selv synes er litt urimelige, men
de er vel pliktoppfyllende, som andre offentlige ansatte, og Carl I. Hagen har
pålagt dem å dra inn penger.

At han knapt har hatt en vanlig jobb selv, særlig i den litt
mer “teoretiske” delen av arbeidslivet hvor en del av jobben faktisk er
å tenke, altså gammeldagse fag, og hvor man kanskje til og med må studere, lese seg opp, som man sier, kommenterer
ingen. Han er økonom og karismatisk, man har vanskelig for å si imot en som
snakker veldig høyt og på en måte sjarmerende om penger.

Han har sikkert hatt noen gode ideer.

Nå er det vel på tide å finne ut hvilke det var, og hvilke vi kan hive.

Av og til får man i hvert fall både i pose og sekk på
biblioteket for tiden. Du skal
følge reglene, og/eller du skal
betale boten når du ikke gjør det.

Dette er to eller tre dårlige sider ved folk som ellers ofte
er morsomme å snakke med, bibliotekarene på grunn av sine kunnskaper, FrPerne
på grunn av sin naturlige galskap.