Ved et besøk på biblioteket kan man noen ganger oppleve den der litt gammeldagse striheten som sosialdemokratiet var nokså fullt av, at man får påtale hvis man ikke følger reglene ordentlig.

Men istedenfor andre og mere hyggelige sider ved bibliotekarene, for eksempel at de var rimelig opptatt
av å spre kunnskap, kan man nå ikke så sjelden møte en av FrPs kjipe sider isteden, nemlig “har du betalt?”. For eksempel en bibliotekar som prøver å lage en deal med deg når du må ha nytt lånekort fordi du har rotet bort det gamle for n’te gang, og sier, “vi kan si 100, ok?” For å være grei, liksom, det skulle egentlig vært 125 eller 150.

Eller noe sånt.

Grunnen er vel ikke alltid at bibliotekarene er blitt mindre omgjengelige, eller mindre opptatt av kunnskap, kanskje de tvert imot prøver å tøye regler de selv synes er litt urimelige, men de er vel pliktoppfyllende, som andre offentlige ansatte, og Carl I. Hagen har pålagt dem å dra inn penger.

At han knapt har hatt en vanlig jobb selv, særlig i den litt mer “teoretiske” delen av arbeidslivet hvor en del av jobben faktisk er å tenke, altså gammeldagse fag, og hvor man kanskje til og med må studere, lese seg opp, som man sier, kommenterer ingen. Han er økonom og karismatisk, man har vanskelig for å si imot en som snakker veldig høyt og på en måte sjarmerende om penger.

Han har sikkert hatt noen gode ideer.

Nå er det vel på tide å finne ut hvilke det var, og hvilke vi kan hive.

Av og til får man i hvert fall både i pose og sekk på biblioteket for tiden. Du skal følge reglene, og/eller du skal
betale boten når du ikke gjør det.

Dette er to eller tre dårlige sider ved folk som ellers ofte er morsomme å snakke med, bibliotekarene på grunn av sine kunnskaper, FrPerne på grunn av sin naturlige galskap.