Det snakkes fra tid til annen mye om sniking på trikken eller toget. Jeg tror et flertall av oss må ha gjort det minst én gang i livet, tatt en sjanse fordi man ikke rakk å kjøpe billett eller fordi man for en gangs skyld ga blaffen. Gjør man det flere ganger skjer det som regel som en konsekvens av dårlig råd, så man kan si at hvis man tetter dette hullet totalt, for eksempel med sånne kontrollørgjenger som gikk rundt på lokaltogene en
periode…går det ut over de fattige.

Så lenge det finnes folk med dårlig råd eller altså direkte fattige vil det jo skje ting som en konsekvens av det. Så hvis man tyner de fattige (og det betyr nokså ofte også de syke) på denne måten kan man, samfunnsmessig, både regne med en utgift og/eller et problem et annet sted, og dessuten behandler man en gruppe nokså lite bra. En bot på tusen kroner kræsjer lett månedsbudsjettet ditt hvis du ikke har annet enn trygd å leve av.

Jeg har ikke sjekket Ruters egne statistikker, men hvis man skal tro en artikkel i Dagens Næringsliv for et par år siden er det mellom fem
og ti prosent som ikke betaler.

Hvor stor andel fattige er det i Oslo-området?

Tenk litt over det perspektivet før du snerrer “sniker”, eller designer et nytt opplegg for å få inn pengene.

Et velfungerende system er ikke nødvendigvis et “perfekt” system. En velfungerende borger er ikke det samme som et perfekt menneske. I prinsippet vil alle være enige i det siste, men i praksis?

Alle samfunnsordninger må ha en hensikt ut over seg selv, også utover pengene, og skal i siste instans tjene samfunnet selv – oss alle.