Jeg bekymrer meg for toget under FrPs ledelse.

På noen saksområder stiller partiet noen riktige spørsmål, selv om jeg som regel synes de ikke vet helt hvordan de skal løse de ofte svære temaene de tar opp.

Problemet med dem og tog, og forsåvidt også trikk, er at de neppe bruker denne transportmetoden noe særlig selv. Jeg tror ikke de liker det. De kjører helst bil, eller kanskje buss, hvis de må. Selvfølgelig finnes det unntak, men som et kulturtrekk tror jeg det stemmer. Noen får eventuelt motsi meg.

Jeg er akkurat nå på en liten togferie i Sverige. Etter et par dager i Gøteborg har jeg bestilt teaterbilletter i Stockholm, og hadde i morges valget mellom tre tog, ett raskt (tre timer), ett midt i mellom (nesten fire) og ett som tar bortimot fem timer. Morgenstresset på stasjonen, stimen av folk til det første toget, fikk meg til å velge det langsomste. Det så mer avslappende ut.

Jeg skal ikke si at jeg alltid velger den sakteste veien, men jeg er ikke interessert i å skynde meg når jeg er på ferie. Det gjør jeg nok ellers. Akkurat nå har jeg fått en sightseeingtur gjennom et snødekt landskap i strålende sol, og sett hvor mange jævlig fine steder det er i Sverige. Landskapet utenfor Gøteborg er slakere enn der jeg vokste opp, det er alltid en fin avveksling med store jorder med noe imellom. En god del vann var det den første timen fra Gøteborg, og ofte med det vi ville kalle en herregård som har tatt den fineste plassen, ville vi også legge til. Det kan nok hende svenskene har et større klasseskille enn oss, tenker man da, som turist. Det kan også hende noen av dem har gjort noe med det eller holder på, og det kan hende de har noen fordeler av det også, akkurat som vi har fordeler og problemer knyttet til våre berømte egalitære holdninger.

Alt dette kan jeg tenke her jeg sitter. Akkurat nå er landskapet ikke fullt så spennende, men jeg kan slappe av, høre på musikk, lese eller skrive.

Jeg kunne som sagt vært i Stockholm om en halvtime, og isteden har jeg kanskje fått noen ideer til andre steder å besøke, og dessuten fått sett litt av Sverige.

Jeg får i hvert fall ikke ståpels av førerløse tog eller halvtimeslange tunneller.

Og jeg føler meg ikke rolig med folk i ledelsen som ikke bryr seg så veldig om det produktet de er satt til å administrere. Det virker som planleggerne helst vil slippe selve reisen. Teleportasjon, liksom. Selv om det de kaller effektivitet til en viss grad er et poeng å få til, er det en grense et sted for hvor mye man vil ha av det, når det man også vil er å kule’n uten sko på beina og med musikk på øret, på vei til en annen Kongens by.

Tunnell, liksom? De kjappeste togene må legges bak en slags voll på grunn av farten, så hva ser man?

Er du seriøs?