Jeg bekymrer meg for toget under FrPs ledelse.

På noen saksområder stiller partiet noen riktige spørsmål,
selv om jeg som regel synes de ikke vet helt hvordan de skal løse de ofte svære
temaene de tar opp.

Problemet med dem og tog, og forsåvidt også trikk, er at de
neppe bruker denne transportmetoden noe særlig selv. Jeg tror ikke de liker
det. De kjører helst bil, eller kanskje buss, hvis de må. Selvfølgelig finnes det unntak, men som et kulturtrekk tror jeg det stemmer. Noen får eventuelt motsi meg.

Jeg er akkurat nå på en liten togferie i Sverige. Etter et
par dager i Gøteborg har jeg bestilt teaterbilletter i Stockholm, og hadde i
morges valget mellom tre tog, ett raskt (tre timer), ett midt i mellom (nesten
fire) og ett som tar bortimot fem timer. Morgenstresset på stasjonen, stimen av
folk til det første toget, fikk meg til å velge det langsomste. Det så mer
avslappende ut.

Jeg skal ikke si at jeg alltid velger den sakteste veien,
men jeg er ikke interessert i å skynde meg når jeg er på ferie. Det gjør jeg
nok ellers. Akkurat nå har jeg fått en sightseeingtur gjennom et snødekt
landskap i strålende sol, og sett hvor mange jævlig fine steder det er i
Sverige. Landskapet utenfor Gøteborg er slakere enn der jeg vokste opp, det er
alltid en fin avveksling med store jorder med noe imellom. En god del vann var
det den første timen fra Gøteborg, og ofte med det vi ville kalle en herregård
som har tatt den fineste plassen, ville vi også legge til. Det kan nok hende
svenskene har et større klasseskille enn oss, tenker man da, som turist. Det
kan også hende noen av dem har gjort noe med det eller holder på, og det kan
hende de har noen fordeler av det også, akkurat som vi har fordeler og
problemer knyttet til våre berømte egalitære holdninger.

Alt dette kan jeg tenke her jeg sitter. Akkurat nå er
landskapet ikke fullt så spennende, men jeg kan slappe av, høre på musikk, lese
eller skrive.

Jeg kunne som sagt vært i Stockholm om en halvtime, og
isteden har jeg kanskje fått noen ideer til andre steder å besøke, og dessuten
fått sett litt av Sverige.

Jeg får i hvert fall ikke ståpels av førerløse tog eller
halvtimeslange tunneller.

Og jeg føler meg ikke rolig med folk i ledelsen som ikke
bryr seg så veldig om det produktet
de er satt til å administrere. Det virker som planleggerne helst vil slippe
selve reisen. Teleportasjon, liksom. Selv
om det de kaller effektivitet til en viss grad er et poeng å få til, er det en grense et
sted for hvor mye man vil ha av det, når det man også vil er å kule’n uten sko
på beina og med musikk på øret, på vei til en annen Kongens by.

Tunnell, liksom? De kjappeste togene må legges bak en slags
voll på grunn av farten, så hva ser man?

Er du seriøs?