2,5 l vann, til det står opp over alt sammen
4 store skreikjaker (ca 2,4 kg)
5 middels gulrøtter
1 middels løk
ca 160 g smør
1 1/2 ss Maldonsalt
2 tørkede laurbærblad
5 klyper hel pepper, det jeg hadde var en blanding av hvit
og sort
et par dråper balsamicosirup

Rens fiskestykkene ordentlig. Det innebærer å skylle med mye kaldt vann, fjern så å si alt blod og det meste av “løse” ting som man måtte ha tatt vekk hvis dette skulle serveres som middag. Hvis det ser uspiselig ut, så ikke spis det, kan man stort sett si, bortsett fra at noe, tynne hinner, for eksempel, ville kunne bli tatt vekk på tallerkenen, og kan få
sitte her også.

Det skal se noenlunde appetittlig ut før man koker ting også.

For eksempel svømmeblæra, som sitter oppunder ryggraden, og som på store skreistykker også er ganske grov. På hvert stykke er det bare en bit av den, den er lang.

Bruk kniv der det trengs, og fingrene. Det er som sagt mye kaldt vann som skal til, og idag var det såpass at jeg merket det godt. man skal jo ikke pådra seg forfrysninger heller…

Det kan hende det går bra med litt varmt i det rennende vannet, og varm i hvert fall hendene etterpå eller underveis.

Men poenget er jo at man ikke skal begynne å bearbeide fisken før den går i gryta, derfor kaldt og ikke varmt vann.

Da jeg lærte å rense fisk av moren min, sa hun at man skulle herje “minst mulig” med den, så man kan jo tenke på det, selv om dette blir kraft og ikke middag, man hiver alt unntatt selve kraften, alt fast stoff går i bøtta.

Skrell og skjær løken grovt, det samme med gulrøttene. Pepperet skulle ikke oppi før 5 minutter før slutt, så der gjorde jeg en feil til. Det gikk bra, synes jeg. Å si at fransk matlagning er finere i målet enn norsk stemmer kanskje ikke generelt, det er faktisk temmelig vanskelig å sammenligne kulturer med så enkle ord. Men noen ganger stemmer det, når de for eksempel tar ut stilken av hvitløksfeddene og jeg ikke alltid gidder…det kommer jo an på hva man ellers gjør i gryta.

Å bruke Maldonsalt er selvfølgelig råflott, men siden jeg hadde glemt å kjøpe hvitvin, som det egentlig skulle oppi, tok jeg det istedenfor vanlig havsalt. Jeg tok også sjansen på et par dråper av en nokså billig balsamico, men tross alt en ordentlig en. I vanlig matlaging går det ofte an å ta litt god eddik når man mangler matvin, men man skal selvsagt passe seg litt med kraft fordi alle smaker kokes inn og blir sterkere enn utgangspunktet, man får en essens.

Å bruke fiskekjaker, som man kunne spist på ordentlig, er selvsagt også en luksus. Men jeg var seint ute hos fiskehandleren og måtte ta det de hadde, eller det de ville gi meg.

Kok opp. Jeg satte den 6 liters kjelen på en litt for liten plate, så det tok nesten 50 minutter bare å koke opp kraften. Av og til er det kanskje ikke så lurt å ha for god tid…

Når gryta så koker ordentlig, må man skru ned så den ikke koker over, men småputrer og er fornøyd. Man fortsetter å skumme av, det lukter godt, men for mye av laurbær?

Ikke. Det smakte glimrende.

Jeg ble flasket opp på fisk, minst en gang i uka. Mat var generelt en side av mamma som var omtrent udelt positiv, hun likte å spise, lage mat og lage fest, så lenge ikke pappa inviterte sine “forretningsforbindelser”, som det het, han drev ikke forretning, men jobbet i shipping. Når de kom, ble mamma skikkelig stressa, men hun leverte en svær middag noen ganger, kanskje lammestek eller noe sånt, til kanskje 8-10 på det meste. Jeg elsket det, hun hatet det, tror jeg.

Men familieselskapene var skikkelig morsomme, jeg tror også for henne. Fest er i det hele tatt et ord som omtrent bare har god klang i mine ører, jeg klarer ikke å relatere til indremisjonsk festangst fordi jeg har vært med på så mye gøy selv. Jeg hadde andre problemer.

Det betyr forresten ikke at jeg ikke kan relatere til andre enn festmennesker, har man det ok spiller det kanskje ikke så stor rolle hva man gjør. I hvert fall så lenge man også kan gå til sine yndlingsjaktmarker en gang imellom.

Man kunne godt hatt fest på denne kraften. Selv om den kommer til å bli god med litt bearbeidelse, er det noen ganger fantastisk bare å helle opp en bolle med kraft og lepje i seg som en tørst hund.

Selv for en kultiveringsfantast som meg.

PS Man må jo sile kraften til slutt.