Mange nettsider har alt for mye informasjon, og alt for mye “reklame”. Ofte er man bare ute etter et telefonnummer eller en åpningstid, men blir dynget ned med markedsføring.

Jeg ønsker som jeg har sagt å kunne leve og tenke noenlunde i fred, og betrakter datamaskinene som ofte nokså forstyrrende. Jeg vet at ikke alle
fungerer sånn, jeg kjenner de som ser på dem mer som jeg ser på interessante bøker. Mitt perspektiv er sikkert nokså ensidig, men hensikten er ikke å utrydde dataverdenen i mitt hode, men å avgrense fenomenet så jeg kan betrakte det som én ting blant andre ting i verden.

En irriterende side ved datafolks snakk om egne ting er at de ofte ikke er i
stand til å svare på spørsmålet “hva er…” ditt eller datt, bare “hva gjør du”. Det samme gjelder nok også andre bransjer, mange av oss er mer praktiske enn analytiske. Kanskje jeg har stilt spørsmålene feil eller møtt folk på feil tidspunkt. Men det virker som om begrepet “begrep” ofte er litt ullent i manges hoder, ikke bare i datafolks hoder, men i andre grupper som bruker elektronikken mye.

Tall og bokstaver møtes, foreløpig nokså mye på tallenes premisser, kan det virke som. Det kan sikkert la seg gjøre å dra prosjektet, altså dataprosjektet, mer i bokstavenes retning. Noen er allerede i gang, tror jeg, det finnes fagfelt som heter humanistisk informatikk eller noe lignende. Jeg har ikke hatt tid til å sjekke det ut, men det virker interessant.