Jeg traff ei jente en gang, fra en av drabantbyene på østkanten. Et eller annet var skjedd da hun var barn, jeg tror seksuelt misbruk i familien, så hun hadde rett og slett stukket hjemmefra på et tidspunkt. Noen tok seg heldigvis av henne, ikke det offentlige. Men det hun sa om politiet fikk meg til å tenke. Hun sa ganske enkelt at de “ikke behandler oss bra, og det kommer av måten de er lært opp på.”

Jeg har vel alltid tenkt at vårt politi er mer moderat, mere menneskelig enn mange andre lands, bedre utdannet, også. Jeg tror egentlig det stemmer.

Men i min oppvekst, i det hele tatt i mitt liv, har politiet ikke vært der, de har ikke trengt å være der, jeg har stort sett ikke hatt bruk for dem. De har heller ikke brydd seg noe særlig med mitt liv. De er praktisk talt ikke en del av min virkelighet, kort og godt. Jeg er ikke sikker på at det samme er tilfelle overalt på østkanten.

Dette h… klasseskillet i Oslo preger diskusjonene om en god del ting. Jeg føler at de vestkantstemmene som finnes i debattene ikke nødvendigvis snakker tull, men de mangler en bit i oppfatningen av virkeligheten, de vet ikke helt hvordan livet på østkanten er. Jeg skal ikke si at jeg vet det, selv om jeg bor på Grünerløkka, men at det er forskjellig fra Asker, hvor jeg vokste opp, er i hvert fall sikkert. Livet er hardt for alle, kan man jo si, men hvordan hardt det er, for å si det sånn, på hvilken måte, det vet
vi ikke alltid om hverandre. Mange som ser på seg selv som vanlige folk tror de vet hvordan folk på vestkanten lever, men de gjør heller ikke det, synes jeg. Kanskje noen vet, på begge sider av denne idiotiske skillelinjen, men den kunnskapen er ikke riktig en del av offentligheten, av et felles grunnlag for å diskutere ting.

Enkelt sagt har livet under streken vært så fysisk, og over den mere psykisk, at man alt for ofte, selv idag, snakker fullstendig forbi hverandre. Begge sider i en eller annen diskusjon kan ha rett, men man snakker ikke om de samme tingene, man snakker om to sider av samme sak.

Problemene man plages med i livet har ofte forskjellig karakter, eller de er forskjellige, fordi livene i stor grad foregår i forskjellige sfærer eller hva man skal kalle det. Det viktige på den ene siden er uvesentlig på den andre, det er ikke uvanlig, begge veier.

Nok sagt, dette er en grov forenkling, men, tror jeg, ikke helt feil.

Som sagt, den lille kommentaren om politiet fikk meg til å tenke. Dette er tydeligvis en bit av livet som i hvert fall ikke er lik, på Ammerud og på Blakstad, og det er en urettferdighet hvis man blir behandlet forskjellig. Nå er ikke Asker det samme som Oslos vestkant, selv om noen tror det også, men enhver får lage de sammenligningene som er mulige.