En annen side av saken er selvfølgelig pengene. Dette er et svært tema som både er knyttet til næringslivet direkte, og til næringslivets påvirkning av informasjonsstrømmen. Jeg har ikke oversikt, jeg er bare en litt for ivrig bruker av nettet, men som bruker kan man merke i hvert fall en del ting.

Noen diskusjoner er for lengst i gang, om Facebook som informasjonsformidler, for eksempel.

Idealisme har vært der siden begynnelsen, jeg vet ikke helt hvilke temaer den omfattet, men kontakt over landegrensene og deling og spredning av verdifulle ting og tanker er i hvert fall innlysende ting.

Deling av musikk har gitt litt for mange en vane med ikke å betale for musikk, og dette er mildest talt et problem i hvert fall for utøvende musikere.

Nettet brukes av bedrifter ikke bare til å spre positiv informasjon om seg selv, men til å overvåke potensielle og eksisterende kunders nettvaner – altså oss – på alle mulige måter og skreddersy markedsføringen etter det, rett inn i min Mac. Tiden er overmoden for å innføre lovgivning som regulerer disse mulighetene. Alle mulige aktører stikker fingrene inn i mitt
privatliv med sine overvåkingskjeks og andre ting.

Dette er nok et eksempel på at teknologien gir oss en masse nye valgmuligheter – og de må noen ganger velges bort hvis vi skal kunne ha et
levelig liv. Vi er nødt til å diskutere hvor disse grensene skal gå, og la oss håpe vi har fridd oss fra Carl I. Hagens 30-årige enetale før vi begynner å tenke, så vi kan ta stilling til situasjonen på fritt, ikke ufritt grunnlag.

Når det gjelder reklame rettet mot barn er vi vel alle gått i dekning i en skyttergrav, eller hvordan er det? Det hagler med ting på mine barns skjermer, i hvert fall, og selv om det sikkert er grunn til å revurdere 70-tallets bastante anti-kommersialisme, er det også all grunn til å rydde i
våre hoder i den andre retningen, og se hva som faktisk skjer. Å mangle helt et skille mellom reklame og informasjon eller reklame og underholdning er en like umulig posisjon som å mistenkeliggjøre all markedsføring eller kommersiell produksjon.

Men gamle prinsipper kan fort bli uaktuelle fordi virkeligheten har forandret seg og fortsetter med det i høyt tempo.

Jeg blir uansett selv temmelig lei av næringslivets overbalanse i retning markedsføring og inntjening for tiden. Tross alt er jeg som kunde mer interessert i produkter enn reklamefilmer. Man kan vel tenke at nettet forsterker denne tendensen for tiden, andre får si om det faktisk er den
viktigste årsaken til at næringslivet en god stund nå har bikket i denne
retningen.