Jeg har fulgt sånn halvveis med på #metoo-diskusjonen, og
jeg har i hvert fall registrert ett utspill som fortjener å bli motsagt:
“Hvorfor kan ikke menn bare oppføre seg?”

Hvis man oppfatter det generelt er det et virkelig
ødeleggende utsagn. Det finnes nok av folk som har oppført seg hele livet, og som enten har så mange fysiske kramper
av det at de er uføretrygdet på grunn av det, eller så mange psykiske at de er
en fare for sine omgivelser eller seg selv. En kombinasjon er sikkert ikke
uvanlig hvis ting er sånn. Som mann vil jeg si at å oppføre seg i alle situasjoner lett betyr å gjøre som mamma sier, som i min barndom var ett av min fars
tydeligste verbale bidrag til barneoppdragelsen.

En del, kanskje mange, i hvert fall i min generasjon og
bakover (jeg er 54) var prisgitt mor når det gjaldt oppdragelse, min far fikk
heller ikke lov eller trakk seg unna i temmelig stor grad. Han var heller ikke lett å forholde seg til, så jeg kan skjønne mor også, men resultatet var i
hvert fall en skjev fordeling av både ansvar og definisjonsmakt.

Jeg forsvarer ikke vold i noen former, selv om det finnes
kulturer også i dette landet som er mer fysiske enn min familie er. De som har
det sånn får svare på hvor de grensene går. Trakassering er uansett kjipt,
verbalt også. Men jeg gir for en gangs skyld Per Sandberg ett poeng når han
sier at det finnes situasjoner hvor man rimelig kan forvente at damen kan forsvare seg og gjør det. I motsatt fall får vi jo for all del håpe at mannen i situasjonen også kan moderere seg i neste setning, være i hvert fall litt gentleman.

Men beklager, ikke 100% gjennom et liv, det går ikke. Det er ikke kvinner heller.

Kvinners usympatiske sider kan ofte være mer fordekt, skjult,
menns feil synes ofte bedre, vi er mere utagerende, mens kvinnene er sleipere og stillere når de gjør gale ting. Om det finnes flere eller færre som ikke tror de gjør
noe galt vet jeg ikke.

Jeg håper alle tar dette for det det er – generaliseringer.
Enhver får justere etter behov, sånn som de har opplevd virkeligheten og livet.

Jeg har møtt norske menn som oppfører seg totalt idiotisk
overfor kvinner, ikke minst utenlandske kvinner, som de kanskje skjønner enda
mindre av enn norske, kunne det virke som. Så jeg kan godt forstå at det finnes irritasjon den
veien, selv om jeg kanskje føler det finnes noen generasjonsforskjeller her.

For det finnes også andre historier, jeg vokste selv opp på
70-tallet, med kvinnefrigjøringen friskt i gang i og utenfor familien. Det var
ikke så lett å være gutt og å bli mann oppi de tingene der, menn var ikke sett
på som noen ressurs, for å si det sånn, hvis man skulle ta en del av
kommentarene alvorlig. Vi ble tildels
litt for veloppdragne, og jeg er i grunnen minst like bekymret for den
generasjonen menn som vokser opp nå.

Forskjeller finnes selvfølgelig, mellom familier og miljøer.

Når man har vært under åket og får friheten, er det ikke så
uvanlig for hvem som helst å oppføre seg som en bitch en periode, så mennene
får kanskje ha litt tålmodighet ennå en stund – hvis det da stemmer helt
generelt at alle kvinner var undertrykket,
nok en gang i vårt land. Jeg begynner å lure. Alle familier er forskjellige,
men i vår familie vil jeg si at mor hadde bukta og begge endene innendørs, selv
om far tjente pengene inntil mor fikk tatt en utdanning og begynte å jobbe, da
jeg var i tenårene. Det ble forresten bifalt og støttet av far.

Man kan rolig
si at det var kamp om makten i familien, så far var på ingen måte uskyldig, men mor vant,
i hvert fall, på sett og vis.

Jeg har sett andre familier hvor mor er Gud og far er Jesus, nærmest, selv om de selv oppfatter seg
som ydmyke mennesker som ikke gjør mye galt. Ingen opposisjon virker mulig, i hvert fall ikke mot
familiens grunnleggende lover, som kan fylle flere bind.

Det burde vel være en dynamikk mellom kjønnene, antagelig
både hjemme og i samfunnet, ingen burde vinne
den kampen, generelt, 100%. Det er helt sikkert fortsatt mannsbastioner som
burde erobres av kvinner, men til syvende og sist kan ikke kvinnene vinne alle kamper 100% og skape et nytt diktatur, hvis det var det det
gamle samfunnet var.

Det er jo ikke så uvanlig at man tar igjen på andre hvis
noen har trykket deg ned, en mekanisme som nok har vært og er tilstede for
mange, uansett kjønn og alder.

Redigert etter publisering.