En ting FrP gjør i mye større grad enn andre partier, er at de omformer samfunnet ikke bare etter sitt eget hode, men etter sitt eget liv, omtrent som en kunstner ville gjøre med sine egne jobber i så stor grad han eller hun kunne, eller forsåvidt hvem som helst som har en jobb, som ville forme den etter egne lyster i den grad det går an, ved å velge de arbeidsoppgavene man har mest lyst på og på denne måten gjøre jobben til sin egen så langt det er mulig.

Men som Haakon 7. “også var kommunistenes konge” i en periode hvor kommunister hadde problemer, har en hvilken som helst regjering til en viss grad også rollen å passe på alles ve og vel, ikke bare den gruppen den selv springer ut av.

Man kan si at dette er den positive siden av Arbeiderpartiets holdning til politikk overhode de siste årene. De prøvde faktisk å gjøre alle til lags, antagelig også til og med FrP.

Den negative siden av dette skulle være vel kjent, at man dekker til reelle konflikter og problemer med det for øye å beholde makten. Kanskje ikke for enhver pris, men i for stor grad.

Allikevel er det for meg fortsatt noe tiltalende i et sosialdemokratisk prosjekt, særlig biten som handler om blandingsøkonomi, med plass både til private økonomiske initiativer, og private initiativer innen andre felt som er skjermet av offentlig økonomi, og hvor aktiviteten er avhengig av at man slipper det store presset på pengene.

Jeg vet ikke om det går an, men Carl I. Hagen, Hegnar og resten av venneflokken burde forstå at mange gjør godt arbeid av helt andre grunner enn mest mulig fortjeneste, også arbeid som samfunnet har bruk for.

Næringslivet sier at de er grunnlaget for samfunnet.

Så enkelt er det rett og slett ikke. Spesielt ikke i en tid hvor økonomien går så bra som den gjør, og spesielt
ikke i Norge i dag, hvor vi har så mye penger at vi praktisk talt har råd til alt akkurat nå. Selv ikke en milliardsprekk på et idiotisk prosjekt i selve Stortinget kommer til å knekke nasjonaløkonomien, ikke i nærheten.

Men for eksempel den oppblomstringen av kulturlivet vi har sett lenge er med på å dra turister hit, og inntektene fra dette nyter vi godt av nå. Såkalte ringvirkninger man ikke får på andre måter. Hvorfor drar du til
Italia eller Frankrike, hvis ikke det er for kulturen, inkludert maten og vinen? Lokale bryggerier, jazzmusikere og matskribenter er noen av mange som drar dette lasset. Filharmonien, rockeklubber, gode restauranter, morsomme butikker.

Løgn er antagelig en nødvendig del av politikken – til en viss grad – fordi en politiker ikke er en vitenskapsmann eller -kvinne som først og fremst søker sannheten, men en samfunnsengasjert person som vil et eller annet. For å oppnå det må man også til en viss grad være strateg og taktiker.

Derfor er det ekstra viktig at man ikke bare tenker på å mele sin egen og sin egen gruppes kake, at man ikke bare er egoist på vegne av seg selv.

I et samfunn hvor velstanden stadig øker er det et poeng at private løsninger er mulig fordi flere har mer penger. Det samme argumentet kan brukes for fellesskapsløsninger, fordi fellesskapet også har mere penger enn
før. Jeg kan ikke se noen annen løsning på denne “ideologiske” konflikten enn å gi blaffen i ideologi og se hva som tjener oss alle best i hvert enkelt tilfelle. Man må ta høyde for allergi mot private løsninger på venstresiden,
huske at høyresidens formuleringer om “frihet” alltid først betyr “firmaenes frihet” og noen ganger bare det, og i hvert fall skille mellom ideelle og kommersielle aktører. At vi gir fra oss styringsretten ved å privatisere er også et poeng.

I FrPs program står det kort og godt at den enkelte har bedre mulighet enn politikerne til å vite hva som er riktig for en selv.

Så generelt kan man ikke si det.

I mange tilfeller stemmer det selvfølgelig – men de er de første til å bryte loven, virker det som, og de første til å påføre oss andre overdrevent strenge lover og systemer. Det virker som om de har størst problemer med å fungere noenlunde fritt innenfor et system. Jeg tror at for mange av dem har de problemene vært høyst reelle, de har ikke skjønt systemet, og systemet har svart med å behandle dem stemoderlig, litt eller mye. Det meste skyldes i utgangspunktet misforståelser, det tror jeg i hvert fall, manglende kunnskap om systemer, og også manglende kunnskap fra det offentlige om hvor forskjellige våre liv faktisk kan være. Nå begynner det kanskje å gå opp for oss?

I tillegg har kanskje systemet vokst for mye, men de siste årene tror jeg en god del av denne veksten skyldes den mangelen på kommunikasjon som finnes, som sagt, mellom de som forstår et system og kan håndtere det, og
de som ikke gjør det. At FrP sitter og skal rasjonalisere oss er en selvmotsigelse, de var i hvert fall i utgangspunktet anti-stat og har heller ikke de kunnskapene som trenges, det er min påstand fra sidelinja. Enhver får sjekke så godt han eller hun kan.

På noen måter har jeg sans for den anarkismen som finnes i FrP, mens på andre måter er den ødeleggende. Man kan kanskje si at denne delen av FrPs mentalitet er unntaket som bekrefter regelen, samfunnsmessig sett. Man
må som innbygger av et land ha plass til også å være usosial, synes jeg, men man kan ikke bygge et helt samfunn på det. Man kan ikke selv først og fremst oppføre seg sånn heller. Frihet og bidrag til fellesskapet er kanskje en rask skisse av det som trengs.

I tillegg til de anarkistiske tendensene i partiet finnes også kort og godt det gamle samfunnet, særlig eldre som rett og slett vil tilbake til 50- eller 60-tallet, og som lever der mentalt, kanskje både politisk og privat. Da sier jeg takk for meg.

Redigert etter publisering.