Sylvi har gjort og sagt mye rart. Men det er noen sider av saken som ikke kommer frem for tiden.

Oslo kan være et vanskelig sted å bli hørt. Sier man ikke ting på den riktige måten går det ofte rett og slett ikke, ingen lytter.

Men FrPere, slett ikke bare Sylvi, har delvis på grunn av dette, og delvis av grunner som bare de selv vet, snakket usedvanlig sleivete, kommet med mildest talt lite presise uttalelser og også noen ganger oppført seg som bøller. Så det har ikke vært lett.

Snikislamisering er et merkelig ord, det lukter av mistenksomhet. Mye av det som sies om muslimer er ikke et produkt av samtaler med muslimer, men rett og slett ting andre har lest og sagt, som bringes videre. Mange fjær blir til mye mer enn 5 høns, mange påstander stemmer ikke av det som sies.

Det er klart at det finnes sider ved islam som de fleste av oss ikke vil akseptere. Det er det heller ingen grunn til. De muslimer som bor her ber heller ikke om det eller noe annet urimelig, og hvis det skulle skje er det ingen grunn til å akseptere det. At det finnes enkeltpersoner som skjærer ut er ikke spesielt for noen gruppe i verden, og det er ingen grunn til hverken å la det de sier være noen rettesnor for noe som helst, eller se det som representativt for vår muslimske befolkning.

Det er jo også sider av kristendommen som man godt kan stille spørsmål ved. Jeg sier dette som kristen, katolikk. Den samme holdning har både religiøse og sekulære mennesker med muslimsk bakgrunn, og ekstrem islam er
faktisk ikke særlig fremtredende i Norge.

Det store flertallet av muslimer som er her utgjør ikke noen trusel. Abid Rajas tale i Stortinget torsdag bærer bud om en integrering som endelig gir innvandrerne en plass på like fot blant oss. Hans ord om det forslaget som setter demokratiet til side var usedvanlig klare, de tydeligste på dette punktet i hele debatten. Han snakker som jurist, men enhver elev på samfunnslinja på videregående vet det: Et departement har ikke fullmakter
til å dømme folk i et demokrati. Det må en domstol gjøre. Det er fortsatt pinlig at den som er satt til å være landets justisminister ikke har kunnskaper nok til å bry seg om dette.

Det å lage en “hurtigdomstol” virker på meg heller ikke betryggende for rettssikkerheten, men jeg vet ikke nok til å si noe om hvordan problemet kan løses. Vi har ikke noe godt ord på oss når det gjelder varetektsfengsling, som også er en sånn “hurtigdomstol”. Men vedtaket står der.

Resten av talen til Raja var etter min mening heller ikke like klartenkt. Men på det avgjørende punktet kunne det ikke være noen tvil.

Det er all grunn til å kritisere Listhaug for måten hun taklet saken om Facebook-posten. Hun sa ikke det hun hadde fått beskjed om av statsministeren, og hun prøvde å vri seg unna å gi en ordentlig unnskyldning. Det kom faktisk til slutt en reell unnskyldning, men med så få ord som overhode mulig. Særlig elegant var det ikke, og man kan fortsatt lure på om hun skjønte og skjønner rekkevidden av det hun holdt på med.

Man blir stadig møtt med argumentet at realitetene ikke diskuteres, altså selve andelen “utlendinger” i landet, er vel det mange mener. Mange er spesielt opptatt av muslimer. Dette fremsettes alt for ofte av folk som bor utenfor byene, som ikke har mye med muslimer å gjøre overhode, eller som ikke har det her hjemme, de har erfaringer fra reiser. Det er mange som har gjort en stor jobb nettopp når det gjelder integrering og kontakt over kulturelle grenser her hjemme, i mange år. Det er ikke sant at Oslo flommer over av problemer forbundet med dette. De finnes, selvfølgelig, men disse tingene er på vei i riktig retning, og situasjonen, hvis man trenger et sånt ord, er avslappet, med unntak av enkelte ungdomsmiljøer. Når det gjelder integrering stritter i hvert fall FrP sentralt imot, de bidrar faktisk ikke mye positivt, i hvert fall ikke med det som sies.

Realitetene i verden er ikke de samme som realitetene her hjemme.

Jeg er enig i at man må diskutere tall når det gjelder antall flyktninger og antall innvandrere, kanskje med jevne mellomrom. Ikke noe land kan ta imot et ubegrenset antall av noen av delene. Men Sylvi Listhaugs tolkning av denne setningen er at vi skal ta imot færrest mulig, antagelig ideelt sett ingen, og dette er et uverdig standpunkt. Vi kan som sagt heller ikke ta imot alle, og det er på tide at den diskusjonen havner et annet sted enn på ett av disse ytterpunktene.

Det vi ser av måten hun og partiet hennes utfører sine embetsplikter er også til dels meget tvilsomt. Hun skryter av at hun hiver ut flest mulig utlendinger, til tross for at det sannsynligvis finnes reelle flyktninger blant dem, det er jo tusener. Det finnes folk som jukser blant de som ber om å få komme hit, og det poenget har kanskje ikke vært innrømmet fra FrPs motstandere. Men jeg ser ikke for meg at Listhaug eller andre vet helt hvem eller hvor mange de er. Det virker som om de presser alle tidsfrister uten å vurdere hva som er følgene, og uten å ha evnen
eller viljen til å vurdere det. Deres kunnskaper om statsforvaltning virker tynne.

Man må anta at hun har brutt Politiloven minst én gang, ved å vekke og bortsende familier midt på natten. Loven sier at politiet skal bruke rimelige midler til å utføre arbeidet sitt.

Når det gjelder selve saken i hennes Facebookinnlegg er det tross alt høyresiden som står bak det alvorligste terroranslaget i Norge noensinne, selv om det er den ekstreme høyresiden. Breivik var faktisk medlem av FrP og FpU i tilsammen ti år. Det er usannsynlig frekt av både Høyre og FrP å beskylde Arbeiderpartiet for å bruke den saken taktisk.

Redigert etter publisering.