Sylvi har gjort og sagt mye rart. Men det er noen sider av
saken som ikke kommer frem for tiden.

Oslo kan være et vanskelig sted å bli hørt. Sier man ikke
ting på den riktige måten går det ofte rett og slett ikke, ingen lytter.

Men FrPere, slett ikke bare Sylvi, har delvis på grunn av
dette, og delvis av grunner som bare de selv vet, snakket usedvanlig sleivete,
kommet med mildest talt lite presise uttalelser og også noen ganger oppført seg
som bøller. Så det har ikke vært lett.

Snikislamisering
er et merkelig ord, det lukter av mistenksomhet. Mye av det som sies om
muslimer er ikke et produkt av samtaler med muslimer, men rett og slett ting
andre har lest og sagt, som bringes videre. Mange fjær blir til mye mer enn 5 høns,
mange påstander stemmer ikke av det som sies.

Det er klart at det finnes sider ved islam som de fleste av oss ikke vil akseptere. Det er det heller
ingen grunn til. De muslimer som bor her ber heller ikke om det eller noe annet
urimelig, og hvis det skulle skje er det ingen grunn til å akseptere det. At
det finnes enkeltpersoner som skjærer ut er ikke spesielt for noen gruppe i
verden, og det er ingen grunn til hverken å la det de sier være noen rettesnor for noe som helst, eller se det som
representativt for vår muslimske befolkning.

Det er jo også sider av kristendommen som man godt kan
stille spørsmål ved. Jeg sier dette som kristen, katolikk. Den samme holdning har både
religiøse og sekulære mennesker med muslimsk bakgrunn, og ekstrem islam er
faktisk ikke særlig fremtredende i Norge.

Det store flertallet
av muslimer som er her utgjør ikke noen trusel. Abid Rajas tale i Stortinget
torsdag bærer bud om en integrering som endelig gir innvandrerne en plass på
like fot blant oss. Hans ord om det forslaget som setter demokratiet til side
var usedvanlig klare, de tydeligste på dette punktet i hele debatten. Han
snakker som jurist, men enhver elev på samfunnslinja på videregående vet
det: Et departement har ikke fullmakter
til å dømme folk i et demokrati. Det må en domstol gjøre. Det er fortsatt
pinlig at den som er satt til å være landets justisminister ikke har kunnskaper
nok til å bry seg om dette.

Det å lage en “hurtigdomstol” virker på meg heller ikke betryggende for rettssikkerheten, men jeg vet ikke nok til å si noe om
hvordan problemet kan løses. Vi har ikke noe godt ord på oss når det gjelder
varetektsfengsling, som også er en sånn “hurtigdomstol”. Men vedtaket
står der.

Resten av talen til Raja var etter min mening heller ikke
like klartenkt. Men på det avgjørende punktet kunne det ikke være noen tvil.

Det er all grunn til å kritisere Listhaug for måten hun
taklet saken om Facebook-posten. Hun sa ikke det hun hadde fått beskjed om av
statsministeren, og hun prøvde å vri seg unna å gi en ordentlig unnskyldning.
Det kom faktisk til slutt en reell unnskyldning, men med så få ord som overhode
mulig. Særlig elegant var det ikke, og man kan fortsatt lure på om hun skjønte
og skjønner rekkevidden av det hun holdt på med.

Man blir stadig møtt med argumentet at realitetene ikke
diskuteres, altså selve andelen “utlendinger” i landet, er vel det
mange mener. Mange er spesielt opptatt av muslimer. Dette fremsettes alt for
ofte av folk som bor utenfor byene, som ikke har mye med muslimer å gjøre
overhode, eller som ikke har det her hjemme, de har erfaringer fra reiser. Det
er mange som har gjort en stor jobb
nettopp når det gjelder integrering og kontakt over kulturelle grenser her
hjemme, i mange år. Det er ikke sant at Oslo flommer over av problemer
forbundet med dette. De finnes, selvfølgelig, men disse tingene er på vei i
riktig retning, og situasjonen, hvis man trenger et sånt ord, er avslappet, med
unntak av enkelte ungdomsmiljøer. Når det gjelder integrering stritter i hvert
fall FrP sentralt imot, de bidrar faktisk ikke mye positivt, i hvert fall ikke
med det som sies.

Realitetene i verden er ikke de samme som realitetene her
hjemme.

Jeg er enig i at man må diskutere tall når det gjelder
antall flyktninger og antall innvandrere, kanskje med jevne mellomrom. Ikke noe
land kan ta imot et ubegrenset antall
av noen av delene. Men Sylvi Listhaugs tolkning av denne setningen er at vi
skal ta imot færrest mulig, antagelig ideelt sett ingen, og dette er et uverdig
standpunkt. Vi kan som sagt heller ikke ta imot alle,
og det er på tide at den diskusjonen havner et annet sted enn på ett av disse
ytterpunktene.

Det vi ser av måten hun og partiet hennes utfører sine
embetsplikter er også til dels meget tvilsomt. Hun skryter av at hun hiver ut flest mulig utlendinger, til tross for
at det sannsynligvis finnes reelle flyktninger blant dem, det er jo tusener. Det
finnes folk som jukser blant de som ber om å få komme hit, og det poenget har
kanskje ikke vært innrømmet fra FrPs motstandere. Men jeg ser ikke for meg at
Listhaug eller andre vet helt hvem eller hvor mange de er. Det virker som om de
presser alle tidsfrister uten å vurdere hva som er følgene, og uten å ha evnen
eller viljen til å vurdere det. Deres kunnskaper om statsforvaltning virker
tynne.

Man må anta at hun har brutt Politiloven minst én gang,
ved å vekke og bortsende familier midt på natten. Loven sier at politiet skal
bruke rimelige midler til å utføre arbeidet sitt.

Når det gjelder selve saken i hennes Facebookinnlegg er det
tross alt høyresiden som står bak det alvorligste terroranslaget i Norge
noensinne, selv om det er den ekstreme høyresiden. Breivik var faktisk medlem av FrP og FpU i tilsammen ti år. Det er usannsynlig frekt av både Høyre og FrP å beskylde
Arbeiderpartiet for å bruke den saken taktisk.

Redigert etter publisering.