Jeg traff noen kjente, og diskusjonen kom etter hvert inn på
Listhaug. Det ble et smell.

Ikke alle rundt bordet smalt like høyt, etterhvert kom
diskusjonen inn i et roligere spor.

Men noe er det å si, i hvert fall.

Det virker som om man tildels snakker forbi hverandre,
igjen. Det fungerer dårlig. Den ene parten, i hvert fall rundt vårt bord, mente
tydeligvis den snakket om innvandring, forstått rett og slett som innflyttere,
mens mange av mine venner og bekjente oppfatter utspillene for eksempel fra
Listhaug som utspill om integrering, ikke så rart siden vi bor i Oslo og er
godt vant med folk fra alle verdenshjørner, i hvert fall mange av oss.

Men selv om de to temaene har mye med hverandre å gjøre, må de faktisk
tas hver for seg. Med mindre du er helt sprø og vil ta passet fra alle med en
hudfarge eller nasjonalitet du ikke liker – altså, noe
som ikke går an hverken rettslig eller moralsk – må vi komme til rette med
hverandre, vi som faktisk lever her. Selv om Fremskrittspartiet eller noen
andre klarer å snakke i senk alle og stenger grensene 100% i morgen – så er vi
faktisk henvist til å leve med hverandre, vi “norske” i x antall
generasjoner og “de andre”. Jeg er nokså lei av krangelen om de
kategoriene, men den diskusjonen får vi ta en annen gang enn akkurat her. Det
finnes kulturforskjeller, og jeg trenger vel ikke si at jeg tilhører dem som
både synes det er spennende og interessant med nye kulturer, og ok at vi tar
vare på ikke bare vaflene og kaffen vår, hvis vi har dem, men finner mer av våre egne røtter, uansett hvilke
av dem vi synes vi har, så vi har litt flere bein å stå på enn fårikål og Ja,
vi elsker.

Ingenting i veien med noen av delene, det finnes bare så mye
mer.

Når det gjelder antall innflyttere, skal vi si det sånn, er
jeg villig til å diskutere.

Men det er tross ikke en vanlig flyktningekrise vi står
overfor, det er noe mer. Verden står en smule på høykant, for å si det sånn.
Det betyr både at behovet for å hjelpe er mye større enn i andre situasjoner vi
har vært oppe i, og selvfølgelig at det kan skape større problemer for oss
også. Neida, nok en gang, vi kan ikke ta imot alle, men det er ikke snakk om det, alle ville vel ikke en gang få
plass. Men vi er ikke akkurat fattige lenger.

Diskusjonen kom også inn på likeverd og respekt, og en av
debattantene ville ikke bruke ordet respekt, men likeverd, som det man burde
møte fremmede med. Ingen er mer verdt enn andre.

Neida, det har vi jo fått høre siden vi var små. Og
selvsagt, i evighetens perspektiv stemmer det, overfor Gud har jeg ingen mening om noen, bortsett fra at
det er litt forskjell på Gandhi og
Hitler, som en venn sa til meg for en del år siden. Jeg måtte jo gi henne
rett i det. Jeg tror uansett ikke på helvete, interesserer meg ikke så veldig
for belønning annet enn at jeg liker følelsen av
fred med medmennesker, den er i hvert fall sosialt og altruistisk begrunnet hos
meg, og jeg interesserer meg også for fravær av krig, som er koblet sammen med
min egoisme. Jeg foretrekker fred, også ut fra egeninteresse.

Med mange kulturer på ett brett, både tradisjonelt
innenlandske, tradisjonelt utenlandske og alle varianter, er respekt faktisk
viktig fordi det er vanskelig å vite på forhånd hva ting betyr i en fremmeds
liv. Kulturelle fenomener, deler av levemåten.

Best å være litt forsiktig.

Vi begynner vel også
å oppdage at norsk kultur ikke er riktig så homogen som vi – eller noen –
trodde. Jeg hører ikke til dem som mener at den ikke finnes, men det er jo
tydelig at vi både er uenige om mange ting som noen trodde vi var enige om, og
bakgrunn og levemåte er faktisk også temmelig forskjellig, mer enn jeg tenkte også, avhengig av alder,
bosted, penger og andre ting. Om man er
i jobb, for eksempel, er en ikke uvesentlig variabel, bare for å ta én ting.

Man kan ikke ta alt
for mange ting for gitt hverken innen- eller utenlands.

Likeverd er bra så lenge man har fått med seg poenget at
ethvert synspunkt ikke nødvendigvis
har samme verdi som et annet, selv om mennesket
som uttaler det har det.

Verdi definert da som sannhetsverdi eller moralsk verdi, som
også er to forskjellige ting. Værsågod. Lett er det ikke alltid å finne ut av å
skille det såkalte kanelet fra den såkalte skitten, men prinsipielt stemmer det
at man bør forsøke.

Men respekt er viktig når kulturer møtes, og det gjelder som
sagt også noe så komplisert og samtidig vanlig som familiekulturer, altså
hver families kultur i et hvilket som helst ekteskap eller kjærlighetsforhold,
uansett hvem det er mellom. Alle som er skilt, i hvert fall, har
forhåpentligvis tatt det poenget, hvis de ikke forsto det tidligere. Det finnes
nok en gang likheter, sikkert mellom de fleste eller alle mennesker. Men det
finnes også ting som én part forakter og avskyr, som for den andre kan være
både smør på brødet og åndelige og mentale nødvendigheter.

I tillegg vil synet på hva som er store forbrytelser og hva
som er små forseelser også variere. Hva som er viktig for én person kan være uvesentlig for en annen, og man trenger ikke krysse kloden for å oppleve det.

Og selv om alle må følge lovene
i et land man bor i, er mange av konfliktene kulturer imellom knyttet til
sosiale regler og ikke lovbrudd. Hvis man vil endre andre menneskers sosiale
vaner, hvis det er det det handler om, kan man i hvert fall ikke bruke tvang, man
snakke om ting og være litt
forsiktig, føle seg litt fram og diskutere, finne ut hva som egentlig er
problemet og se om det lar seg gjøre med små, tilstrekkelige justeringer før man tar frem slegga
og “ordner opp” med den. FrPs forhold til politiet bekymrer meg i den
forbindelse.

Bekymret blir jeg også over at man ikke prøver å finne ut hva FrP har rett i, ikke bare hva de tar feil i. Etter hvert ender det med at de sier virkelig tåpelige ting, som at en mann eller en kvinne skulle kunne ha stemmerett to steder. Alle kan ringe kommunen og diskutere ting, også der man har hytte, men én mann, (kvinne) – én stemme, det hører til historien og demokratiet og er ikke noe man gjør noe med, med mindre man vil ha et diktatur, da.

Selv i et demokrati er ikke alt mulig å få til, heller.

FrP er ikke lette å diskutere med, fordi de selv er så harde.

Alle har i utgangspunktet rett til å ha en kultur og en
levemåte, det kan man ikke ta fra noen. Så må man møtes på en ordentlig måte, og så får man ta det derfra.