Litt tekstreklame:

Coop fortjener litt oppmerksomhet, ikke minst for sine egne produkter. De har for eksempel en ribberull (jeg sa jeg var påleggsfrik) som ikke smaker så j… salt.

Den smaker nesten som et nytt produkt på markedet, ganske mild og fortsatt myk og med fett sånn som jeg…elsker, faktisk, så lenge det ikke blir for mye alt for ofte.

Fisk er viktigere enn kjøtt i mitt kosthold, egentlig, men helt uten kjøtt har jeg ikke lyst til å være. Ja, det ligger i bakhodet at jeg skal gå løs på kortreiste grønnsaker og lage ting.

Inntil da blir det sporadisk, og brød fra grønnsakshandleren og ikke-så-salt ribberull fra Coop. Forresten hadde jeg ikke brød idag, jeg spiste hele pakka bare sånn.

Det føltes bedre å spise greiene enn det pleier, noe som forteller meg at min mage reagerer på for mye salt med å produsere for mye magesyre. I hvert fall får jeg det moren min pleide å kalle kardialgi med et riktig gammelt ord, sur mage. En legevenn mente i et avslappet øyeblikk at sur mage heller ikke så sjelden hørte sammen med surmagethet, jeg tror han tenkte på pasienter. Så da kan man jo vurdere om man blir sånn av å spise for salt mat eller man er sånn i utgangspunktet og foretrekker å spise salt så det svir, som en bestefar eller oldefar, tror jeg, av en annen venn visstnok sa en gang. Noe er det med salt, i historien.

Der. Litt ordentlig amatørforskning.

Og ikke få alt for mange ideer, nå da, og slutt med et eller annet uten tilstrekkelig grunn så vi mister et eller annet gammelt kulturprodukt. Jeg er i prinsippet tilhenger av alle kulturer, så lenge samlivet med andre går noenlunde fredelig for seg.

Dette smakte i hvert fall bra og føltes bra.

Ikke så dårlig på en regnværsdag.