Dagens lettvinte middag: Myntete og kylling-calzone på Café
Provence, som forresten akkurat fikk ett års ekstra leietid av Olav Thon, etter
at et nettsted hadde skrevet om hans…andre planer for lokalet, som ligger i
samme bygget som Sentrum Scene.

Jeg tør ikke tenke på hva husleien er, så det er vel i hvert
fall grunn til å ikke glemme de stedene man liker.

Det de store menn og kvinner på de forskjellige kontorene rundt
omkring burde tenke litt på, er at en by nok trenger planlegging, men den
trenger også frihet til å gro på egen hånd. Oslo har alltid hatt en litt rotete
side, Norge har alltid hatt en litt rotete side, så vær snill å ikke rydde opp
100%.

Rot er også liv, et pusterom hvis livet eller byen ellers er
alt for ryddig. Liker man det ikke kan man gå et annet sted, en mulighet, ikke
en regel, som finnes på dette nivået. Som
besøkende eller beboer kan man gå hvor man vil…

Det smakte faktisk godt, hverdagsmat fra Middelhavsstrøkene
et eller annet sted, eller fra Middelhavsstrøkene syd for Italia, inspirert litt av Italia og tatt med til Oslo. Kafeen er et algirsk treffsted, tror jeg. Hvis noen er så sidrompa at de lurer på hva vi skal med alle nasjonalitetene i byen, så er i hvert fall mat et opplagt svar. Vi kan gjerne ha mere norsk mat på byen, men vi kan gjerne ha mere utenlandsk også, synes jeg. Jeg var innom en restaurant i London for noen år siden, og spiste noe som for min tross alt nokså bondske gane fortonte seg som indisk haute cuisine.

Vi jo ikke ha akkurat dette i Oslo eller Stavanger eller Tromsø eller Bergen, men det hadde vel ikke skadet heller.

Maten spist, teen drukket. Noen skravler, musikken finnes, noen synger litt. Jeg er fortsatt turist, men maten smakte.

Finn roen i byen.