Brød, smør, honning, Østavind (en nokså ny ost fra Tine)

Enkelt, men hverdagsgodt.

En ting som er en spesialitet i Nord-Norge er hverdagsliv.
Her i Oslo har jeg opplevd hverdagsliv som en plage, en liksom dessverre, men vi må nok… Hos venner i
Nord-Norge nyter jeg akkurat de samme
tingene som kan sitte som papp i sjela i Oslo – vanlig brød, vanlig melk,
vanlig kaffe, ikke minst – som deler
av et kunstverk, ikke som en tvangstrøye. Jeg skal ikke si at ikke alle snart
stresser i stykker alt mulig overalt, men det må finnes i hvert fall rester av
en tradisjon der, følelsen var ikke til å ta feil av.

Jeg følte også jeg var vitne til og etter hvert en liten
deltager i en ordentlig fortellertradisjon da jeg bodde i Tromsø. Det er mulig
den døde ut da jeg var der, og det er mulig den fortsatt finnes. Jeg bor der
ikke lenger, men sinnssykt gøy var det. Jeg er alltid full av tanker kledd i
ord, men jeg husker én kveld på Paletten, vår stamkafé (en av dem) hvor det for en gangs skyld ikke ble
diskutert noe som helst, bare fortalt historier, ingenting annet til det
stengte. For meg en sensasjon. Som jeg har sagt mange ganger, jeg sluttet ikke
å le på tre år. Det var den tiden studiet tok.

Og selvsagt var det alvor i mye av det også, men det skjønte
jeg vel først etterpå. Samma det. Jeg håper jeg har en blanding av saklighet og
humor på repertoaret idag. Jeg har alltid likt Mozart, av den grunn,
velutdannet galskap, som en venn så treffende sa det for mange år siden. Om noe
helt annet, muligens, men det passer i hvert fall bra med et par flasker vin
til Mozart, for å holde galskapen våken, eller var det sakligheten.

Og vær grei, forresten, ikke sitér meg på at jeg vil ha
slutt på cortado, cappuccino, kort sagt moderne kaffe eller andre moderne ting, bare
fordi jeg faller i staver over en tradisjon. Jeg vil ikke det.

Og ikke tro at det bare finnes bare vanlige ting i
Nord-Norge heller. Det er kanskje akkurat det det ikke gjør, i hvert fall ikke
for en gjest. Og hvis det ikke finnes lenger, det jg snakker om, så får du finne det her i Oslo. Alt renner ned i sluket, heldigvis for oss, vil jeg si, vi ble et møtested for det de straighte ikke likete, alt det morsomme som ble til overs.

Jeg går uansett heller for en verden av valg, som er så
moderne, og promoterer all kultur og all kunst, mer og mindre straight, men ikke all politikk, for noen
vil skru av lyset og fortsette å sove, før vi har rukket å skru det ordentlig på.

Å spare penger, det vil de. Særlig på krushunda og sånt som folk TRÆNG, for å sitere en annen historie om
en syrlig kommentar fra kona til han som hadde vært i byen og bare kjøpt mel med hjem og
ikke noe morsomt.

Mel og mannskit. Så sier historien.

Sorry, jeg foretrekker å være våken og sulten, bli bedre kjent med
meg selv og naboen, hvis han
interesserer meg, enten han er tradisjonshåndverker eller geriljagartner fra Gryllefjord.

Hvis hun ikke gjør det, kan en annen få sjansen til å bli
kjent med henne og hennes kultur.

I mellomtiden spiser jeg ost og honning, og kaffe eller te
eller noe annet, også etter eget valg.