Ja, hva skal vi gjøre med klimaproblemene?

– Det er alt for mye pekefinger i diskusjonene, sier Kim
Holmén, internasjonal direktør ved Polarinstituttet, bosatt i Longyearbyen og
selv klimaforsker.

– Vi må finne nye måter å tenke, nye måter å leve som også
er fornuftige i forhold til naturen. Ikke bare forsake, forsake, forsake.

Men når jeg spør om hva jeg kan gjøre, og om det går an å
sortere hva som er viktigst og hva som ikke er fullt så viktig sier han:

– Jeg er nødt til å si at alt betyr noe. Hvordan ble skjorta
di produsert, hvordan ble maten du putter i munnen dyrket eller produsert, hvor
stor bil har du, hvor mye bruker du den?

– Dagens bilmotorer er fem ganger mer energieffektive enn en
T-Ford. Allikevel gir dagens bil et større CO2-problem fordi vi kjører fortere
og med større biler.

– Med boliger er det samme sak. De er mer energieffektive –
og større.

– Når det gjelder diskusjonen om el-bil vil jeg si at den gir
et større utslippsproblem når du kjøper den, men mindre når du bruker den over
mange år. Så på lang sikt er den bedre enn bensinbilen.

– Industrien er ikke skurken i fortellingen. Sveriges
industri har fått ned sitt CO2-utslipp. Dessverre går samtidig det private
forbruket opp, så netto er det en utslippsøkning allikevel. Men uten
industriens innsats hadde det vært mye verre.

Jeg tenker, det lønner seg vel kanskje også, som i så fall
er en fordel, hvis for eksempel prosessene i en eller annen industritype blir
mer energieffektive sparer man vel noe penger på det som måtte være av
drivstoff. For eksempel.

– Noen sier at FNs klimapanel er et politisk organ?

– FNs klimapanel ble etablert for å samle den beste forskningen og gi anbefalinger til hva som skulle gjøres med klimaproblemene.

Problemet berører jo samfunnsstrukturer og dermed politikk, så må det jo nødvendigvis være kontroversielle ting i det.

– Mange snakker om at teknikken skal redde oss. Men vi kommer ikke utenom at problemene griper inn i samfunnsstrukturer, og i våre egne liv. Hva Norge skal gjøre med oljeressursene sine også.

– Er gjennomsnittstemperaturen på jorda et viktig tall?

– Både og. Det er i og for seg mange sider av klimaet og endringene som er mer interessante enn temperaturen.

Men temperaturkurven totalt går jo oppover, tenker jeg, og er tydeligvis årsaken til mange av de andre tingene.

– Det er ikke lett som forbruker å vite hva man skal velge,
hvordan man skal bidra?

– Nei, det burde vært lettere. Det finnes
innholdsdeklarasjoner, hva som finnes av næringsinnhold, for eksempel, i det
man kjøper, men det burde også vært opplyst hva miljøavtrykket er.

– Ja, sier jeg, jeg synes kanskje før at vi var gode på det
der i forhold til det som var temaene tidligere, i hvert fall følte jeg meg
trygg på at vanlige helsemessige aspekter ved maten ble kontrollert.

Så fulgte en litt lang diskusjon om forbruk kan gjøre deg lykkelig…han sier, litt overraskende, at det jo handler om drømmer. Hvilke drømmer har du?

– Alle har rett til et anstendig liv, til mat, klær, et ok sted å bo…men utover det? Vi er nødt til å tenke på effekten av det vi gjør.

Og jeg må til slutt ha spurt om noe i retning av om ikke alle burde være med i diskusjonen, for han landet den timen vi snakket sammen med denne:

– Jo, i hvert fall…det der som Hillary Clinton sa, om deplorables…det går ikke, i en sivilisasjon.

Jeg lukker Skype og begynner å skrive.