2 nakkekoteletter
smør
6-7 hvitløksfedd
Tabascosaus
salt
tørket, knust estragon

1/2 stor sjampinjong
1 egg
smør
litt ekstra salt

Varm smøret i en panne sammen med Tabasco og estragon.

Stek kotelettene lett noen minutter på hver side og legg dem til side. Hvis det er fettrand på, pass på at den blir nok stekt. Ta i litt ekstra smør og varm hvitløken til den er litt brun. forsiktig så du ikke bruner for mye.

Knus den med en støter eller lignende redskap, så smøret og hvitløken danner en slags saus. Varm videre noen minutter og legg i kotelettene. Varm dem i sausen til de er sånn som du vil ha dem. De kan godt ligge en stund på svak varme eller innimellom med avskrudd varme, da tar de smak av “sausen”.

Skjær sjampinjongen sånn som du vil ha den eller dem.

I en annen panne varmer du også smør og litt salt. La smøret skumme, det vil si at du må ha det litt varmt, sånn at melkestoffet i smøret altså danner skum. Når det begynner å legge seg ned igjen slenger du i soppen. Bruk en stekespade og rør og snu litt på dem så de brunes jevnt. Mengden smør kan justeres litt – sopp er som en svamp, suger mye fett, så ikke ta hverken for mye (dryppende) eller for lite (tørt). Prøv deg litt frem.

Når soppen er passe brunet eller i hvert fall myk knekker du oppi egget og rører rundt, lag eggerøre av det. Veldig godt i seg selv, og det passet faktisk godt her også, som tilbehør.

Jeg har laget det noen ganger, men ikke spist det sammen med noe annet. Ikke så lite smør, men det fungerte bra forutsatt at du ikke hadde spist for mye den dagen eller kvelden.

Jeg hadde en vanlig pils stående, og den gikk med under matlagingen…

Et glass god Cotes du Rhône var et vulkanutbrudd ved siden av maten. Jeg er usikker på om det ble et ordentlig giftermål, men det var i hvert fall ingen store konflikter, tvert imot. Cotes du Rhône tåler vel ganske mye pepper. Bordeaux, som jeg har prøvd noen av de siste årene, gjør vel ofte ikke det, de trives ofte bedre sammen med mat med skikkelig tradisjonell smakspalett, i hvert fall.