Jeg er vel som regel ikke personlig når jeg skriver ting her, eller i hvert fall ikke så privat. Jeg er det på den måten at jeg står for det som står her, at det er mine meninger og gjengivelser av ting, jeg prøver å la være å strekke meg for langt utenfor mitt eget inkompetanseområde også.

Det hender jeg tar bort innlegg etter at de er lagt ut, mest fordi de er blitt for personlige. Noen få ganger fordi jeg føler meg usikker på om jeg tror på det jeg sier.

Jeg la ut to YouTube-kutt fra Matteuspasjonen av Bach i går, på den engelske bloggen, og tok det vekk noen timer seinere fordi jeg synes det ble litt for utleverende. Nettet er tross alt tilgjengelig for alle – det er jo ganske mange…

Men jeg vil gjerne dele musikken. Matteuspasjonen er ett av de viktige verkene i musikkhistorien som jeg aldri har hørt i sin helhet, tror jeg – med mindre jeg har glemt noen store konserter. Jeg hørte en versjon av Johannespasjonen i Høvik kirke for ikke så lenge siden, med Bærum Bachkor og Barokkanerne, med virkelig store opplevelser i løpet av konserten.

Det hender jeg ligger unna de mest åpenbare favorittene i mitt musikk- eller litteraturliv, bøker eller komponister eller stykker som sender meg inn i tilbedelse, ekstase, meditasjon eller alt på en gang.

Det er litt rart, jeg vet ikke helt hvorfor.

Erbarme dich er Jesu siste ord på korset…sånn som Bach har laget dem.

Her er to versjoner:

https://www.youtube.com/watch?v=gIdNBgyC88o

https://www.youtube.com/watch?v=Sm8CY8kqkXg