Nr. 1:

Av og til bruker jeg fett fra forrige rett videre i neste. Jeg hadde fett i panna fra litt laks jeg hadde stekt tidligere i dag (i smør), og brukte det da jeg lagde torsk.

Den ferskeste torsken var det ikke akkurat de hadde på supern da jeg handlet i kveld, men man kan jo gjøre litt ekstra med den, så blir den i hvert fall spiselig.

Jeg vokste opp med kokt fersk torsk, kjøpt hos fiskehandleren, eventuelt levert av en pensjonist som kom på døra av og til med fisk han hadde fisket på fjorden der vi bodde (i Asker).

Den skled fra hverandre på gaffelen, du vet, sånne tynne, salte fiskeskiver i munnen – og det var så såre enkelt som alle i tradisjonsforeningen vil ha det, eller enda enklere, bare poeter, unnskyld, poteter, smør og fisk. Supergodt.

Jeg måtte kanskje spise kokte gulrøtter også, som jeg likte bare sånn passe, eller kanskje jeg slapp. Jeg gjorde ofte det siden jeg var minst. Jeg ble i hvert fall ikke tvunget til å spise opp til jeg kastet opp, sånn som enkelte andre ble. Jeg håper alle har sluttet med det der.

3 store fedd fersk hvitløk (du kan sikkert bruke vanlig, men fersk smaker bedre)
smør (jeg hadde Kviteseidsmør i skapet for en gangs skyld)
Altså, fettet fra laksen, med noen urter, salt og pepper
Tabasco
Pepper (hvit og svart, fra kvern)
et halvt glass hvitvin, omtrent
litt vann
salt
En pakke torskefilet (det var passe til to)

Ta av skallet på feddene og skjær dem i skiver. Fres dem i fettet, langsomt, til de er nokså myke. Sleng i en skvett hvitvin, eller hvis du ikke har, bruk noe god eddik og litt vann. Kok videre til hvitløken er myk nok til å knuses. Knus den til en masse.

Legg fisken i varm panne og skru av. Snu den i sausen så den tar smak.

Som sagt ikke den beste kvaliteten på fisken i dag, det hjalp litt å legge den i baconfettet en stund. Plata var fortsatt varm, men avskrudd. Tørr fisk pleier jo ikke å være så godt, men denne var litt sånn uansett, så bare bra med ekstra varming i forskjellig fett med forskjellig smak.

Nr. 2:
En pakke skivet bacon, skåret i biter (5×5 cm, ca)
smør
7-8 cm rå, finhakket purre (av det hvite)

Varm baconet i smøret. Jeg liker at det ikke er sprøtt, men gjør som du vil.
Ta av det ytterste laget av purren. Kutt den i tynne strimler.

Bland på tallerkenen og server, evt med kvernet pepper, svart og hvit, over.

Nr. 3:
Siden jeg er glad i pasta har jeg nesten alltid noe i skapet, i dag var det sånn der trefarget, trikolor, med litt smak av spinat, tomater og ingenting spesielt. Skruer, eller på italiensk fusilli, ordet en variant av fuso, som betyr håndtein, altså et sånt redskap man spinner ull med, når man ikke bruker en rokk. Små håndteiner, altså. Typisk nok står ikke fusilli i min italiensk-norsk, men Oxford English Dictionary, som tar med alle ord som brukes i engelsk, har denne etymologien.

Jeg tok litt ekstra urter i kokevannet, og det fungerte brillefint. Tørket salvie og estragon, salt, selvfølgelig, og med litt olivenolje oppi etter koking ble det nesten som en saus. Ekstra smak, og best å spise ved siden av det andre, blandet man det i sausen forsvant den spesielle smaken til fordel for smaken av sausen.

Den var også supergod, men altså, allikevel.

Når det gjelder ferske råvarer i forhold til litt lagrede (hvitløk, for eksempel), så gjelder det jo litt at man ikke må koke eller steke alt for mye på de ferske tingene, da forsvinner poenget med at det er ferskt, og du kan nesten like godt bruke “vanlig” hvitløk hvor skallet har tørket.

Ellers er grønnsaker plukket rett fra jordet en opplevelse.

Jeg husker også høstkvelder med fersk mais da jeg var liten…