Jeg har skrevet om min venn som har problemer i NAV-systemet.

Informasjon er et problem i det offentlige for tiden.

Eh, ja, ikke bare i forvaltningen, men man forventer egentlig oversikt derfra.

En almen ting er at det er for mye informasjon på nettet, så man har problemer med å sile ut det man har bruk for.

En del begreper er rappet av private, sånn at det kan være vanskelig å vite hvem som har laget den informasjonen du finner, i hvert fall uten videre.

En annen ting, en av de viktigste tingene, synes jeg,er at mye (offentlig og annen) informasjon etter hvert kommer i en fasong som jeg pleier å kalle “kikkhullskirurgi”, du vet sånn “Hva skal du her?” – og etter at man har klikket på ett svaralternativ, blir man sendt til et svar på dette spørsmålet, og videre med et nytt spørsmål. Sånn fortsetter det i prinsippet i det uendelige, vel sånn som et dataspill er bygget opp.

Hvis du er typen som uansett ikke føler du får oversikt, går dette kanskje bra for deg.

Men jeg føler meg satt ut i skogen for å gå meg vill. Døden inntreffer kanskje ikke, men i hvert fall forvirringen.

Å faktisk bli gitt oversikt ville jeg si ville være bedre.

En liste over regler, for eksempel. Det er det jeg trenger hvis jeg skal finne veien i sosialsystemet, eller forsåvidt uansett hva jeg skal med et offentlig kontor.

Hvis jeg vet hva som er reglene, kan jeg snakke for meg selv og få til det som går an å få til.

I gamle dager kunne man kjøpe alle offentlige lover og forskrifter i en butikk her i Oslo, og jeg trorbibliotekene også hadde dem. Man får i hvert fall regne med man kunne bestille, og så bladde man opp i forskriften, siden en lov er såpass generell, den sier – eller sa – ikke så mye konkret om hvordan ting skal gjøres, den var mere en prinsipiell oversikt. Forskriften var akkurat så detaljert at du lett kunne sjekke i hvilken grad du “passet inn” i systemet, om du hadde krav på penger eller andre ting i den situasjonen du var i, hvis det var sosialsystemet du rotet rundt i.

I dag må man bruke Google.

Og jeg vet ikke, jeg synes også offentlige nettsider – i tillegg til å være uoversiktlige på den måten jeg har beskrevet ovenfor – også ligner på næringslivets nettsider på en annen måte, de minner alle nokså mye om presentasjonsbrosjyrer for tiden.

Jeg tror det er en vanlig oppfatning i næringslivet at det er lett å presentere seg selv på en positiv måte for tiden på grunn av nettet. Egenreklame, altså. Det er jo plass nok, kan man si, og det koster vel for dem ikke all verden å få til.

Greit nok det, men det er jo som regel ikke dette jeg er ute etter, hverken på en offentlig eller privat nettside.

Det jeg trenger er ofte en helt konkret opplysning, ofte noe smått, og det hender man må spa seg igjennom masse annen informasjon om bedriftens eller etatens prosjekter eller samfunnsoppdrageller andre forsåvidt interessante ting, før man kommer til de konkrete opplysningene man trengte.

Og en oversiktover relevante lover burde være lett å finne, alle, så man slipper å lete andre steder og bruke en masse allmennkunnskap for å sette sammen bildet selv.

Det forekommer at hvis man søker på et internt søkefelt på en nettside, kommer man til ting som er mer eller mindre uredigert, en liste med blant annet interne dokumenter, kanskje til og med, ikke i betydningen avslørende, men noen ganger ikke helt lett tilgjengelig for folk utenfor systemet.

Man har som mulig sosialklient og ellers bruk for å vite hvilke regler som finnes, så man kan stille fornuftige krav eller spørsmål.

Nettet er kaotisk nok i seg selv, det trenges ryddige hjørner.