Hvor i Herrens navn skal man begynne når man skal skrive om offentlig informasjon…om sosialtjenester?

Jeg synes det er mye rot.

Som sagt, før fantes det en lov om noe, og en forskrift til loven. Loven var generell, sa stort sett hvilke hovedprinsipper som skulle gjelde innenfor et felt, og forskriften detaljert nok til at man fant sin egen plass i systemet, for å si det sånn, det var mulig å finne ut om man hadde krav på noe eller ikke.

Selvfølgelig er det en ekstra belastning å gjøre sånne ting når man er syk, men sånn er det vel. Som jeg også har vært inne på hadde man en fordel – antagelig en stor fordel – den gangen jeg ble syk, om man var oppegående i gammeldags forstand, altså at man forsto abstrakte systemer, for det var sånn hele forvaltningen og informasjonen var bygget opp. I dag er nokså mye bygget om til praktiske bruksanvisninger, får man kanskje kalle det, eller det er en blanding av et ryddig system – jeg synes det var det, tidligere – og et praktisk rot.

Sorry, men jeg kan ikke skjønne at en praktisk tilnærming av den typen som blir mer og mer vanlig egner seg noe særlig til å skrive lover. En lov eller en forskrift er en liste med regler, de skal være så klare som mulig sånn at alle med hodet i behold skal kunne få oversikt over dem nokså enkelt.

De skal også stå i et fornuftig forhold til etablerte rettsprinsipper, likhet for loven, for eksempel, og med minst mulig vilkårlighet.

Man må også lett kunne se om det man har foran seg er komplett, altså om det er hele loven eller hele forskriften, så man vet når man kan slutte å lete etter informasjon om hva som er bestemmelsene.

Ok. Jeg fant loven til slutt, den heter Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven). Man finner den i Lovdata, en egen nettside. Merkelig nok er det ikke en offentlig organisasjon, men de er tildelt offentlige oppgaver, å gjøre alle (?) lover tilgjengelige for oss.

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2009-12-18-131

Her er de prinsippene jeg var ute etter, for eksempel – enkelt og greit – at den som ikke kan livnære seg selv gjennom arbeid eller formue – har krav på offentlig understøttelse. I tillegg står det til og med at selv om disse vilkårene ikke er til stede, kan man få stønad, som det heter, i “særlige tilfeller”…”for å kunne overvinne eller tilpasse seg en vanskelig livssituasjon”.

Ganske vide formuleringer, faktisk.

Men hvis man leser våre lover, denne og andre, kan man nokså lett lese politiske konflikter ut av tekstene. Mange av dem er fortsatt uløste, noe som ikke akkurat er en fordel for en lov, eller for oss, da, som må forholde oss til den eller dem.

En ting er forbehold, som for eksempel her, i denne loven, at man kan pålegges å arbeide for å få stønad – hvis man er under 30. “Aktivitet” heter det i loven. I mitt hode burde det i hvert fall føre til en diskusjon om dette bryter med prinsippet om likhet for loven. Det finnes også forbehold til denne bestemmelsen, at vilkårene ikke må være “uforholdsmessig byrdefulle” eller “begrense hans eller hennes handle- og valgfrihet på en urimelig måte”.

Noen har dratt i begge retninger, kan man i hvert fall si. Jeg vet det finnes folk som plukker søppel, for eksempel, i organisert sammenheng, og som er glad for å ha noe å gjøre. Mange andre gjør ting på egen hånd for å aktivisere seg, er med i frivillig arbeid osv., og for dem ville det neppe være noe poeng i å bli pålagt å gjøre andre ting, heller kanskje provoserende. Det finnes andre sånne forbehold i loven, for eksempel at “vilkårene (de samme) må ha nær sammenheng med vedtaket”, og det skulle vel bety at ikke hvem som helst kan pålegges å gjøre hva som helst. Kanskje.

Generelt, både i loven og forskriften, er det svært mye rom for individuell vurdering fra NAV, noe som nok skaper rom for mange konflikter. Lov og forskrift er også, såvidt jeg kan se etter en rask titt, ganske godt blandet, på den måten at detaljbestemmelser står i loven når de kanskje burde stått i forskriften.

Det er mulig den inndelingen ikke alltid var konsekvent tidligere heller, men jeg tror at det bare noen ganger muligens manglet en forskrift – for eksempel tror jeg Husleieloven var alt man trengte for å få oversikt over reglene på det feltet. Men jeg tør ikke si det sikkert, det er for lenge siden. Foreldede lover og regler…er vel dessuten ikke tilgjengelig for vanlige brukere på Lovdata, da må man ha Lovdata Pro, som vel koster penger. Eller man må oppsøke Nasjonalbiblioteket, får jeg anta.

Det finnes unødvendige ting også. At bestemmelser i loven ikke kan være i strid med andre lover er vel strengt tatt ikke noe man trenger å skrive i en lovparagraf, det er vel noe enhver med litt allmennkunnskap vet.

Men hva er egentlig reglene? Loven er tross alt ikke detaljert nok til å fortelle helt det man trenger i en konkret situasjon. Etter å ha snakket med Juss-buss, som gir gratis juridisk hjelp, landet jeg i NAVs svære nettside, på et rundskriv, Hovednr. 35 – Sosialtjenesteloven. Det høres jo passe Kafka ut.

https://www.nav.no/rettskildene/Rundskriv/hovednr.35-lov-om-sosiale-tjenester-i-nav;cmsnavno_JSESSIONID=tJQA7WbKoEUSeP8UNNOdXF86

Rundskrivet sier om seg selv at det “er et grunnleggende dokument” for alle som utfører oppgaver etter loven, og at det “gir føringer” for ansvaret NAV og kommunen har etter loven. Man skulle altså tro at her var reglene. På en måte stemmer det, men det er ikke en forskrift. Dokumentet er temmelig langt, og fullt av ting som hører mer hjemme i en lærebok enn i en lov eller en forskrift.

Men det er i det minste systematisert etter lovparagrafene, så det er på en måte mulig å finne frem, når man ser hvilke paragrafer som gjelder ens egen sak.Det er i nokså stor grad, i hvert fall også – en beskrivelse av hvordan NAV tenker eller skal tenke. En blanding av nokså tydelige utsagn og mere luftige formålsformuleringer, en del tydelig populistiske, en del tydelig sosialdemokratiske.

“Selvforsørgelse gjennom inntektsgivende arbeid ansees som en sentral verdi i loven og den enkelte skal få bistand til deltakelse i arbeidslivet.”

Ja takk, begge deler. Den første delen er jo nesten den der “klipp håret og få deg en jobb” oversatt til byråkratisk, den andre…tilsynelatende sosialdemokrati, men jeg vet ikke helt hva den gjør i retningslinjer for sosialstønad, det skal jo være akutt bistand, egentlig. Trygdeytelsene har sitt eget regelverk. At det er en jobb for NAV, ja, men i denne sammenhengen? Hm.

Det finnes også noen forskrifter utenom dette, fire stykker, som er nevnt her, men de gjelder mere spesielle ting og dekker ikke hele sosialtjenesteloven. Det finnes egentlig ikke noen generell forskrift for hele loven, såvidt jeg kan se, man må lese dette rundskrivet og forholde seg til at systemet har nokså stor mulighet til å “vurdere” hver enkelt sak. Den strikken kan sikkert dras i begge retninger, det er avhengig av hvem som sitter og fortolker loven…og hvilke føringer som gis fra toppen. Det må jo stemme.

Det finnes også enda mere detaljerte veiledere, beregnet på saksbehandlere, som sikkert (og dessverre) kan være interessante, men som roter til bildet ytterligere, for meg, i hvert fall. Dessverre, ikke nødvendigvis på grunn av de vurderingene som står der, men på grunn av at de vurderingene kanskje burde høre hjemme i hver enkelt sak og ikke i en veileder, og det hadde vært lettere hvis reglene hadde vært klarere.

Om systemet er rausere enn da jeg ble syk vet jeg ikke helt, det kan virke sånn. Men reglene er i mellomtiden blitt mer rotete og uklare, mer frihet til systemet til å vurdere saker. Mange bestemmelser er tvetydige eller overlater vurderinger til NAV. Så det kommer mer an på hvem som håndhever det, og sannsynligvis føringer fra toppen.

Informasjonen er også etter mitt hode temmelig rotete lagt opp.

Jeg kan huske at på slutten av min tid i skolen (jeg var der 4-5 år) dukket det opp et fenomen som jeg kalte kreativ administrasjon, en tenkemåte som forsøkte å lage et kreativt felt ut av ting som egentlig etter min mening var rutineoppgaver. Tilsvarende rotes det ikke sjelden til, i andre sammenhenger, bestemmelser som man ikke med rimelighet kan fravike og ting som det normalt vil være diskusjon om. Det virker som om posisjoner på alle nivåer er blitt besatt av folk som ikke vet forskjellen. Tildels utnyttes kanskje denne uvitenheten, og tildels utnytter systemet folk på nye måter.

Redigert etter publisering, men bare kosmetikk og de to lenkene til lov og rundskriv.