Utdrag fra et intervju med Siv Jensen på canadisk TV, fra før valget da
den borgerlige mindretallsregjeringen ble dannet.

https://www.youtube.com/watch?v=FZ6ktmGc6uY

Man kan
inntrykk av bare en tøff dame som primært vil gjøre partiet til “det
største partiet”.

“En sterk kvinne” er det nok mange som ser henne
som. Sylvi også.

Jeg mener ikke at kvinner skal være bare myke og hyggelige i
offentligheten eller ellers. Det er en problemstilling for forrige generasjon
eller de som lever som dem. For meg er kvinners like rettigheter en selvfølge.

Men at styrke er sett på som en så positiv egenskap er
forsåvidt rart uansett kjønn. Mange gir Sylvi kred for å være “flink”
fordi hun fikk gjort mye. Ja, for eksempel instruert politiet om å oppsøke
flyktningefamilier med barn midt på natten for å hive dem ut av landet. Det er handlekraft. Man kunne kalle det
brutalitet.

I min verden er en flink politiker en som er avbalansert og
tar hensyn og har fornuftige synspunkter. Man må selvsagt gjøre noe, men det er
mange andre sider ved politikk enn gjennomføringsevne som måler verdien av det en
politiker gjør.

“Vi skal bli det største partiet” får man følelsen
av at hun vil. Tøffhet finnes. Hva sier ellers ansiktet og tonen?

Og hvordan endte valget?

FrP vant jo ikke valget. De gikk tilbake.

###

Dette stemmer vel
heller ikke?

50% er ikke gjennomsnittsskatten i Norge.

“De fleste ting
betales over skatteseddelen i Norge”.

“Jeg mener vi kan få en bedre økonomisk
vekst”…ved å gjennomføre vår politikk. (Hun mener større, men har hun
egentlig andre idéer om økonomisk utvikling som forstyrrer denne?) Altså, mest
mulig penger i kassa. Fra et fagøkonomisk synspunkt kan det umulig være
tilstrekkelig som mål for en økonomisk politikk.

Men for FrP ligger det faktisk i bunnen, jeg tror alltid.

– Når vi hører om Norge i Canada ligger dere på toppen av
lista når det gjelder helsestell,
rettferdighet, livsstil, likhet, utdanning. Har vi fått feil inntrykk?

Livsstil?

– Først, la meg si at Norge er et veldig bra land å leve i.
Vi liker oss veldig godt, alle sammen, det er trygt, (safe) og det er sunt (er
det helsesystemet hun tenker på?) – og
vi har en solid økonomi, for all del.

Dette er jo
interessant, egentlig, Hva er det de vil beholde, da? Og hva er det som er så
ille?

– Men ting kan bli bedre. Vi trenger en “seriøs”
helsereform (a serious health reform) – for vi har et statsmonopol på hele
helsevesenet. Og det er ikke særlig effektivt drevet – det er veldig dyrt.

– Og vi har nesten 250 000 mennesker som venter på en
operasjon, som betyr at de ikke kan jobbe, fordi de venter på denne nødvendige
operasjonen.

Er det tilfelle? 250 000
i helsekø – som ikke jobber, og som kunne jobbet? Her kommer den typiske
bekymringen for offentlig forbruk, som er hentet rett ut av en privatøkonomisk
tankegang, hvis man skal bruke et så fint ord på noe så enkelt. Hva er grunnen
til den store økningen i helseutgiftene? Så enkelt som bare ineffektivitet er
det i hvert fall ikke.

– Dette er jo bare latterlig, Man kan faktisk forandre systemet.

Så det hun ville var å forandre hele systemet – for å spare
penger.

Man kan ikke si annet enn at de leverer. Spørsmålet er om de
leverer noe bra. Fungerte ikke helsevesenet sånn noenlunde før de gikk løs på
det?

– I alle andre
deler av samfunnet hvor vi har fått markeder til å fungere (altså privatisert,
får vi anta at hun mener) blir ting faktisk bedre, prisene går ned og kunden, forbrukeren, er mere fornøyd.

– Så vi må innføre markeder i helsesystemet.

– Mange her mener at Skandinavia er lykkelig
sosialdemokratisk. Har du lyst til å si noe om det stemmer eller ikke?

– Du burde ikke tro at Skandinavia er det.

– Danmark har blitt styrt av en konservativ regjering i
flere år nå, så det er ikke lenger et sosialdemokratisk land. Sverige er i sin
andre periode med en konservativ regjering. Så det eneste landet som fortsatt
er sosialistisk er Norge.

Sosialistisk?

– Vi har selvfølgelig mye penger, men landet er ikke
spesielt effektivt ledet. Vi har masse oljepenger, men vi trenger å gjøre noe
med det raskt voksende byråkratiet, som er ekstremt
dyrt for skattebetalerne. Vi har høye skattesatser, og det meste blir (jo)
betalt med offentlige penger (taxes) i Norge. Det betyr at vi må ha nye poster
på budsjettet for å klare det.

Det meste…?

– Skattene er gjennomsnittlig nært 50% på inntekter, og vi
har en alvorlig del med indirekte skatter, (avgifter, altså), som betyr at du
betaler 70% av inntekten din til staten. (the government).

Her er en ulempe ved å
være et så lite og ukjent land at journalisten ikke har sjekket de tallene.

Intervjueren sier: I Canada sier mange at det er farlig å se
på pasienter som kunder.

Hvorfor det? ymter Siv.

Fordi å kjøpe en dings eller et blad ikke er det samme som å
kjøpe en operasjon.

– Vi har en annen diskusjon i Norge. eller “diskusjonen
er annerledes”. “We have a different debate in Norway.”

– Den handler om din
rett
som pasient, din rett som forbruker, til å ta avgjørelser om din
helse.

– La meg spørre om Norges forhold til andre deler av verden,
og deres forhold til andre religioner. Hvor homogen er Norges befolkning?

– Den er ikke så homogen mer. Den pleide å være det. Vi, som
ethvert annet vestlig land har en voksende innvandrerbefolkning. Det er selvfølgelig ikke noe problem, så
lenge de blir godt integrert – går på jobb hver dag, og passer sine egne saker
(!).

Her har vi
partikulturens blindhet nokså tydelig uttrykt. Verden er deres verden, de vet
faktisk ikke hva andre (norske, rike, hvite) tenker. De har egentlig ikke fått
med seg samfunnsutviklingen i Vesten de siste 60-70 år – hvis man skal ta dette svaret alvorlig. Den
eneste forstyrrelsen i den norske homogeniteten er innvandringen, sånn som hun
fremstiller det.

– Jeg tror det voksende problemet er mangelen på integrasjon, må hun vel mene? (hun sier
“integrity”). Vi får ikke innvandrerne til å integrere seg så bra, og
vi har en alvorlig mengde ulovlige immigranter som prøver å komme inn i Norge.
Det skaper en masse problemer.

Vel, de finnes, det er greit, men hvor mange det er som
lyver med overlegg, og hva vi egentlig burde gjøre i dagens verden, er ikke problemer
som vi har funnet ordentlig ut av.

Har Norge et problem med islam?

– Hva er islam? Jeg synes vi burde snakke om radikal islam, for det er hovedtruselen mot verden.

Vil du skjelne mellom de to tingene på denne måten?

– Ja, absolutt. For meg er dette viktig, for jeg synes ikke
vi skulle forfølge noen muslim i denne verden bare på grunn av deres tro. Jeg
tror på…friheten til å tro på hva du vil. Så jeg har ikke tenkt å forfølge
noen på grunn av deres tro eller overbevisninger. (beliefs)

Hm, dette er jo
fornuftig. Men i praksis, hva gjør de i regjering, da?

– Det jeg synes er disturbing, er at radikal islam er ikke
religion, det er politikk. Og det er faktisk en bevegelse som sprer…hat, prøver
å undertrykke kvinner – og jeg lever i et land hvor likhet mellom kjønnene
er…vel, nesten perfekt. Vi har kvinner i alle deler av samfunnet, i
politikken, i forretningslivet, alle steder. Men vi opplever i dag at unge
kvinner i dag med muslimsk bakgrunn blir tvunget inn i ekteskap, de opplever
tvungen omskjæring, de blir truet i deres hverdag,

– Ok. Glem radikal islam for et øyeblikk. Sympatiserer den
gjennomsnittlige muslim i Norge norske verdier? Tradisjonelle norske verdier,
på en måte som du ville like å se?

Nå skjønner jeg
endelig hvor det der “verdier” kommer fra.

– Jeg tror den gjennomsnittlige muslim omfavner dem, ja. Og
det var derfor de kom til Norge opprinnelig, for å leve som et fritt individ i en
fri del av verden. De har faktisk rømt fra undertrykkelse.

Det stemmer jo for mange,
men ikke alle.

Problemet er at noen løper etter dem igjen. Og noen av dem sier
heldigvis fra, snakker om det, og jeg tror dette har skapt et veldig godt
(debatt-)klima i Norge, for å debattere disse sensitive og ømtålige temaene,
for de er jo det, hvis de ikke blir behandlet riktig.

Her snakker hun
fornuft. Men i hvilken grad gjør hennes velgere det?

– Jeg trenger jo ikke fortelle deg dette, men akkurat nå er
det betydelig spenning i andre deler av Europa mellom etniske grupper som har
vært der i århundrer, og nyankomne muslimer, som ikke tilpasser seg så bra som
de som har levd der lenge ville like.

– Norge er overveldende et kristent land.

– Ja, sier Siv.

Det stemmer vel heller
ikke lenger.

– Er det spenninger mellom kristendom og islam i Norge?

…Jaahh…vi ser en tendens til økt konflikt. (Men) jeg tror den grunnleggende konfliktlinjen har å
gjøre med radikal islam-grupper som putter inn noen merkelige ideer i det norske
samfunnet – og vi må slåss mot det. For det andre (hun sier ikke noe om hva som
er den andre ytterenden av den krangelen, hun tar for gitt at det norske samfunnet er den normale
samtalepartneren eller noe sånt)

Det andre problemet vi har å gjøre med er integrering. Men bortsett fra det går det temmelig bra. (min
utheving).

Så hva krangler dere
om?

– Dere har 500 soldater i Afghanistan. Så jeg lurer på om
dere er bekymret for om dere blir et mål for terrorisme? Canada har for eksempel
blitt nevnt i opptak med Osama bin Ladens fordi…vi er også der. Er dette en
bekymring for nordmenn?

– Selvfølgelig. Vi har også blitt nevnt i disse berømte
opptakene. Men hvis vi går ut av Afghanistan fordi vi frykter hva som vil skje,
taper vi uansett.

Her er det troen på
styrken kommer inn. “Vår plikt er å forsvare oss mot islamistene gjennom
krig”.

Det er en kamp
for frihet (a freedom fight), sånn som jeg ser det. Vi er nødt til å stå
skulder ved skulder som NATO-allianse – for å føre en av de viktigste kampene i
moderne historie, synes jeg.

Hva med USAs og Storbritannias
innblanding i alle slags ting i Midt-Østen og andre steder gjennom mange år?
Hva er årsakene til at IS har oppstått? Dette – og andre ting?

– Du er en kvinne i politikken. I vårt parlament er 21-22 % kvinner,
tror jeg. Det er et ganske lavt tall. Vi har hatt kvinnelig statsminister i
omtrent 5 måneder, for 17 år siden.

USA har aldri hatt en kvinnelig president. Kvinnelig ledere
er…ikke uvanlig i skandinaviske land.

– Det er svært vanlig. (Siv)

– Så når vi tar det i betraktning – er det vanskeligere for
en kvinne å bli statsminister enn for en mann i ditt land?

– Nei. Ikke i det hele tatt. Først, vi hadde vår første
kvinnelige statsminister på 80-tallet, og hun var vår statsminister en god
stund. I dag har 5 av 7 partier kvinnelig leder, jeg tror bortimot 40% av
medlemmene på stortinget er kvinner. Så vi har ikke noen debatt om det i det
hele tatt når det gjelder politikk. Vi kan diskutere det i andre deler av
samfunnet, men i politikken er folk veldig, veldig vant til det.

– Hva er dere gjør som vi andre åpenbart ikke gjør?

– Jeg har ingen anelse.

– Uansett hvilke barrierer det er for kvinner for å komme
seg inn i samfunnslivet, og det er mange av dem, dere virker som om dere har
overvunnet dem mer enn vi har. Noen tanker om hva som er grunnen?

– Jeg har for eksempel tenkt på at USA aldri har hatt
kvinnelig president, og lurt på hvorfor…mens vi har en fullstendig annen situasjon
i Skandinavia.

Det som kommer nå er på
en måte enkel sjåvinisme. Vi er så heldige, stakkars naboene, de har ikke det
vi har.

– Først tror jeg det handler om å gjøre folk vant til
tanken. Det betyr at kvinner må engasjere seg – de må bli valgt, bli stortingsrepresentanter
(medlemmer i parlamentet), i Kongressen, være senatorer eller hva det nå
handler om – og ta et standpunkt – snakke høyt og tydelig – og vise folk at man
kan stole på dem.

Er det siste et tema?

– Men kanskje det handler om…jeg vet ikke…på grunn av
likestillingen, som vi har hatt lenge, er
det ikke noe drawback å være kvinne.

Vi får regne med at
hun snakker om politikken.

– I Norge har vi systemet med svangerskapspermisjon. Det er
faktisk et statsfinansiert system (hun høres litt oppgitt ut, vanskelig å akseptere
for en som akkurat har sagt at på alle områder hvor markedet har blitt
introdusert og fungerer, kanskje på egne vilkår …) – og den er faktisk delt likt
eller nesten delt likt mellom mammaen og pappaen – eller de kan velge hvordan
de deler den – og det betyr at flere og flere menn faktisk tar fri fra arbeidet
for å være hjemme med barna når de vokser opp!

Mhm! sier hun.

– Så kanskje det er en grunn?